• Åndsverkloven mm Ot.prp.nr.15 (1994-1995) (endringslov) Åndsverksloven mm Ot.prp.nr.15 (1994-1995) (change)
  • Til § 38b To § 38b

  • lov-1961-05-12-2-§ 38b (Åvl) Act-1961-05-12-2-§ 38b (Åvl)       

    Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets § 38 a er godkjent til å inngå avtaler som utløser avtalelisens etter bestemmelsene i utkastets §§ 13, 14, 17 fjerde ledd eller 34, jf § 36, adgang til å kreve dom for forbud mot ulovlig bruk av verk på måter som omfattes av vedkommende avtalelisensbestemmelse i loven. First paragraph, first sentence contains a new provision that attribute organization after the draft § 38 a is authorized to enter into agreements that trigger the license agreement pursuant to the provisions in the draft § § 13, 14, 17, fourth paragraph, or 34, see § 36, the power to require convictions for prohibition of illegal use of plants in ways that are covered by that agreement license provision of the Act. Etter bestemmelsen vil organisasjonen ha slik kompetanse ikke bare på vegne av rettighetshaver som har overlatt til organisasjonen å forvalte hans rettigheter på området, men også på vegne av utenforstående rettighetshaver, slik at rettighetshaver blir bundet når organisasjonen inngår avtale som medfører avtalelisens på området. After provision the organization will have such expertise not only on behalf of the licensee who has left the organization to manage his rights in the area, but also on behalf of third party licensees, so that the licensee will be bound when the organization enters into an agreement involving the license agreement in the field. For bruk som er omhandlet i disse avtalelisensbestemmelsene gjelder at brukeren, når han inngår avtale som medfører avtalelisens, også i forhold til utenforstående rettighetshavere er bundet av avtalens bestemmelser om hva slags bruk som kan finne sted, og om vederlaget, som skal innkreves av organisasjonen, jf bestemmelsene i utkastets §§ 36 og 37. For use as is envisaged in the agreement licensing provisions apply to the user when he signs an agreement involving the license agreement, including in relation to outside licensees are bound by its provisions as to what kind of use that may take place, and whether the remuneration, which shall be collected by the organization, cf provisions of the draft § § 36 and 37 (Etter avtalelisensbestemmelsen i utkastets § 30 skal kringkastingsforetaket betale individuelt vederlag til opphavsmannen for utnyttelsen av hans verk. Bestemmelser om forbud dersom slik betaling uteblir, er foreslått i utkastets § 35 første ledd andre punktum.) (By appointment license provision in the draft § 30 will broadcast the company to pay individual compensation to the author for the exploitation of his work. Guidelines on prohibition if such payment If that happens, is proposed in the draft § 35 first paragraph second sentence.)

    Lovens utgangspunkt er at utnyttelse som omhandles i avtalelisensbestemmelsene er ulovlig når den ikke har annen hjemmel, enten i en av lovens øvrige lånebestemmelser eller i avtale med vedkommende rettighetshaver. Act, the basis is the exploitation that are covered in the license agreement provisions are illegal when it has no other authority, either in a law other loan provisions or in agreement with the relevant licensee. I det enkelte konkrete tilfellet kan det selvfølgelig være tvil om bruken har slik hjemmel, men også ellers gjelder at rettighetshaveren kan ha behov for å få fastlagt ved dom at en handling er ulovlig og krenker hans rettigheter (fastsettelsessøksmål). In each concrete case, it may of course be no doubt about the use has such authority, but otherwise applies that the licensee may need to be established by ruling that an action is illegal and violates his rights (establishing cause of action). Rettighetshaveren kan imidlertid også ha behov for å kreve at det ved dom nedlegges forbud mot (fremtidig) ulovlig bruk av verket eller prestasjonen (fullbyrdelsessøksmål). The licensee may also need to demand that the ruling prohibited the (future) illegal use of the work or performance (enforcement actions). At den aktuelle bruken etter åndsverkloven er forbudt og straffbar når det ikke foreligger samtykke fra rettighetshaveren, er ikke til hinder for at det avsies en forbudsdom. At the appropriate use of intellectual property law is prohibited and punishable if there is consent from the copyright holder, is not to prevent it gives a forbudsdom. En slik forbudsdom har rettslig sett selvstendig betydning ved at overtredelse av forbudet utløser straffeansvar etter straffeloven § 344, som fastsetter straff med bøter eller med fengsel inntil tre måneder overfor den som « vedbliver at udøve en Ret, der er ham frakjendt ved endelig Dom, eller som medvirker til nogen saadan Forseelse ». Such forbudsdom have legally independent significance in that the violation of the prohibition triggers criminal liability under Penal Code § 344, which stipulates punishment by fines or imprisonment up to three months to the "vedbliver that udøve a Ret, which is him frakjendt the final Dom, or that contribute to any such Misdemeanor ".

    Den fornærmede rettighetshaver kan overlate til en rettighetshaverorganisasjon å fremme et fastsettelses- eller fullbyrdelsessøksmål på hans vegne. The aggrieved licensee may leave to a licensee organization to promote an established wells or enforcement action on his behalf. En organisasjon som av medlemmene er overlatt eksklusiv forvaltning av rettigheter, må antas på vedkommende område å ha slik søksmålsrett på medlemmenes vegne. Er forvaltningen ikke-eksklusiv vil organisasjonens kompetanse i så måte bero på fullmakt i kraft av organisasjonens vedtekter eller på fullmakt som på annen måte er innhentet fra medlemmene. An organization of members is vested in the exclusive management of rights, must be assumed on the area concerned to have such action directly on members' behalf. Is the management non-exclusive to the organization's competence in this respect depend on the authority by virtue of the constitution of the organization or the authorization of the other way is obtained from the members.

    Organisasjon som godkjennes etter utkastets § 38 a må allerede som følge av forvaltningsoppdraget som organisasjonen har fått fra rettighetshavere på sitt område, antas å ha rettslig interesse hva gjelder å inngi fastsettelsessøksmål for å få fastlagt hvorvidt en konkret bruk av verk ligger innenfor organisasjonens forvaltningsområde, dvs. krever samtykke av den art som organisasjonen etter sine fullmakter kan gi. Organization as approved by the draft § 38 a must already as a result of the management contract that the organization has received from licensees for its area, is believed to have a legal interest in terms of determination to file lawsuits to get established whether a specific use of works within the organization of responsibility, ie . requiring the consent of the kind that organization after its authority can provide. Avhengig av forvaltningsoppdragets utformning vil organisasjonen på medlemmenes vegne også kunne inngi fullbyrdelsessøksmål i form av krav om at det ved dom nedlegges forbud mot den aktuelle bruken. Depending on the management assignment formulation to the organization on the members' behalf also be filing enforcement actions in the form of a requirement that the sentence closed by a ban on the use concerned. Organisasjon som godkjennes til å forvalte avtalelisens etter utkastets § 34 vil alltid ha eksklusiv forvaltning av rettighetene på dette området; det følger av bestemmelsen i § 34 andre punktum som fastsetter at rettighetshavere bare kan gjøre krav i anledning videresending av kringkastingssendinger gjeldende gjennom slik organisasjon. Organization approved to administer the license agreement after the draft § 34 will always have exclusive management of rights in this area, it follows from the provision in § 34 second sentence, which stipulates that licensees can only make demands on the occasion of the relaying of broadcasts current through this organization.

    Formålet med denne nye bestemmelsen er å sikre at enhver organisasjon som departementet godkjenner til å forvalte en avtalelisensbestemmelse, - uavhengig av organisasjonens interne fullmakter - gis en selvstendig rett til på vedkommende område å kreve forbudsdom med virkning også overfor ulovlig bruk av verk hvor enten verkets rettighetshaver er representert av organisasjonen eller ikke. The purpose of this new provision is to ensure that any organization that approves the Ministry to administer a licensing agreement provision - regardless of the organization's internal powers - granted an independent right of the area concerned to claim forbudsdom effective also against illegal use of works in which either the plant's licensee is represented by the organization or not. For rettighetshavere som er representert, vil bestemmelsen spille rolle bare i den utstrekning de ikke individuelt eller i kraft av organisasjonens vedtekter har gitt organisasjonen fullmakt til å inngi fullbyrdelsessøksmål ved krenkelse av rettighet som forvaltes av organisasjonen. For licensees who are represented, the decision to play the role only to the extent that they do not individually or in the power of the organization's constitution has given the organization authority to file enforcement actions when violations of rights-managed by the organization. Bestemmelsen innebærer ingen begrensning av den individuelle rettighetshavers søksmålskompetanse. This provision does not imply any limitation of the individual licensee's action competence. (Når det (When the

    Side 152 Page 152


    gjelder søksmål i anledning videresending av kringkastingssendinger, er den individuelle rettighetshavers søksmålskompetanse imidlertid begrenset gjennom bestemmelsen i utkastets § 34 andre punktum, slik at den enkelte rettighetshaver ikke selv kan reise søksmål for å forby videresending, men må overlate dette til organisasjonen.) valid cause of action on the occasion of the relaying of broadcasts, the individual licensee's action competence, however, limited by the provision in the draft § 34 second sentence, so that the individual licensee is unable to bring an action to prohibit the forwarding, but must leave this to the organization.)

    Bestemmelsen er en konsekvens av at organisasjonen tillegges myndighet til å inngå avtale med slik virkning som nevnt i utkastets § 36 første ledd. The provision is a consequence of the organization given the authority to enter into agreements with such effect as mentioned in the draft § 36 first paragraph. Forslaget gir organisasjonene mulighet til å drive effektiv rettighetsforvaltning på de områder som omfattes av avtalelisensbestemmelser. The proposal gives organizations the ability to drive effective rights management in the areas covered by the license agreement provisions. Det er ellers fare for at disse bestemmelsene vil få mindre betydning på områder der det nok lar seg bevise at det foregår ulovlig utnyttelse, f.eks. There is also a danger that these provisions will be less significant in areas where the NOK allow themselves to prove that there is illegal use, for example. fotokopiering for bruk internt i en virksomhet, men hvor det kan være tilfeldig om organisasjonen lykkes i å påvise konkrete tilfelle av bruk av verk hvis rettighetshaver er blant dem som organisasjonen representerer. Av særlig vekt i denne forbindelse er at det for den enkeltstående rettighetshaver knapt er mulig - og iallfall ofte ikke lønner seg ut fra rent økonomiske betraktninger - å holde oppsyn med og forfølge rettighetskrenkelser i form av slik bruk som kan være gjenstand for avtalelisens etter disse regler. photocopied for use within an enterprise, but where it can be random if the organization succeeds in proving specific case of use of the plant if the licensee is among them that the organization represents. Of particular importance in this regard is that the individual licensee is hardly possible - and certainly often not worthwhile from the purely economic considerations - to oversee and prosecute copyright violations in the form of such use that may be subject to the license agreement for these rules. Brukeren vil derfor kunne kalkulere risikoen ved utnyttelsen til å være liten og som følge herav vise liten interesse for å få brakt utnyttelsen av verk eller prestasjoner inn i lovlige former gjennom en avtale med godkjent rettighetshaverorganisasjon. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med bestemmelsen i andre ledd som tillegger de samme organisasjonene rett til å kreve erstatning for ulovlig bruk på områdene for avtalelisensbestemmelsene, se nedenfor. The user will be able to calculate the risks of exploitation to be small and as a result of which show little interest in bringing the exploitation of works or performances in the legal forms through an agreement with the authorized licensee organization. The provision must also be seen in connection with the provision in the second paragraph who ascribe to the same organizations the right to claim compensation for illegal use in the areas of agreement licensing provisions, see below.

    Bestemmelsen innebærer i og for seg en likestilling av den godkjente organisasjonen med den individuelle rettighetshaver hvis rettigheter er krenket ved ulovlig bruk av verket på det aktuelle området. Pursuant to this provision in and of itself an equality of the authorized organization of the individual licensee whose rights are infringed by the illegal use of the work on the site. Formålet med denne bestemmelsen er et annet enn med bestemmelsen i utkastets § 35 første ledd andre punktum om nedleggelse av forbud overfor den som unnlater å betale vederlag for bruk som etter loven er betinget av at det betales vederlag. The purpose of this provision is different from the provision in the draft § 35 first paragraph second sentence of the closure of a ban on persons who fail to pay compensation for the use of the Act is conditional on the consideration paid. Når organisasjonen her henvises til å gå til domstolene for å få nedlagt forbud, istedet for som etter § 35 første ledd å kunne få spørsmålet avgjort ved et forvaltningsvedtak, har det dessuten sammenheng med at det i tilfelle som omfattes av bestemmelsen ofte vil kunne oppstå rettslige spørsmål. When the organization here is advised to go to court to get forbidden, instead of that according to § 35 first paragraph to get the issue settled by an administrative decision, it also reflects the fact that in the case covered by the provision will often be encountered legal questions. Det kan være spørsmål om hvorvidt bruken har hjemmel i andre lånebestemmelser, f.eks. There may be questions about whether the use is pursuant to the second loan provisions, for example. i bestemmelsen om privat bruk, eller i avtalen med vedkommende organisasjon, noe som forutsetter tolkning av låneregler og eventuelt avtale. in the provision for private use, or in agreement with the organization concerned, which requires interpretation of the borrowing rules and any agreements. Dette er rettsspørsmål som bør behandles ved domstolene og ikke avgjøres ved forvaltningsvedtak. These are just questions that should be treated by the courts and not determined by administrative decisions. Dertil kommer at det i forbindelse med at forbud ønskes nedlagt, ofte kan være aktuelt samtidig å kreve erstatning for ulovlig bruk, noe som er et spørsmål som bør avgjøres av domstol. Thereof is that when the ban wanted closed, often can be relevant at the same time to claim compensation for illegal use, which is a question that should be decided by the court.

    Søksmålskompetansen for organisasjonene er etter bestemmelsen betinget av at den individuelle rettighetshaver ikke motsetter seg at det reises søksmål. Litigation expertise to the organizations after the provision is conditional on the individual licensee not to oppose the action brought. Det ligger i dette ingen forpliktelse for organisasjonen til å varsle rettighetshaveren om at søksmål blir reist; rettighetshaveren må selv ta initiativet overfor organisasjonen for å avverge eller stanse søksmål. It is in this no obligation for the organization to notify the licensee that the action is raised, the licensee must take the initiative to the organization to avert or stop the action. Problemene med å oppspore rettighetshaver som ikke er tilknyttet organisasjonen kan være betydelige. The problems with tracing the licensee who is not affiliated with the organization can be substantial. En regel om varslingsplikt ville derfor kunne innebære at bestemmelsen om søksmålsrett for organisasjonen ville få mindre praktisk betydning. A rule of obligation would therefore involve the provision of litigation right for the organization would be less practical significance. Hensikten med regelen er å gi rettighetshaveren adgang til å forhindre at krenkelser av hans verk med hans vitende og mot hans vilje benyttes som grunnlag for søksmål; rettighetshaveren skal ikke ad denne vei tvinges til å solidarisere seg med forvaltningsorganisasjonens håndhevelse av rettighetene på området. The purpose of the rule is to give the licensee the power to prevent violations of his work with his knowledge and against his will as a basis for action; the licensee shall not ad this way compelled to solidarity with the government organization's enforcement of rights in this area. Det kan også foreligge konkrete omstendigheter som gjør at rettighetshaver ønsker å forfølge saken selv uten innblanding fra vedkommende organisasjon, f.eks. It can also be specific circumstances that may require a licensee wishes to pursue the matter even without the intervention of the organization concerned, for example. fordi han vil kreve erstatning for ulovlig bruk eller at andre sanksjoner iverksettes. because he will claim compensation for illegal use or that other sanctions are implemented.

    Tilsvarende gjelder at når det ved dom er nedlagt forbud etter krav fra en organisasjon, fratar dette selvfølgelig ikke brukeren muligheten til å innhente samtykke til bruken fra den enkelte rettighetshaver med mindre rettighetshaveren har overlatt forvaltningen av sine rettigheter på området eksklusivt til organisasjonen. The same applies to when the verdict is forbidden at the request of an organization, this course does not absolve the user the ability to obtain consent to the use of the individual licensee unless the licensee has entrusted the management of their rights in the area exclusively for the organization. (Som nevnt foran gjelder, som følge av bestemmelsen i utkastets § 34 andre punktum, at på området for videresending av kringkastingssendinger er alle rettighetshavere, med unntak av kringkastingsforetakene, avskåret fra selv å gi tillatelse til eller å forby videresending; forvaltningen av rettighetene i så måte kan bare skje gjennom organisasjon som er godkjent av departementet etter bestemmelsen i utkastets § 38 a.) (As mentioned above apply, as a result of the provision in the draft § 34 second sentence, that in the field for forwarding broadcasts are all licensees, with the exception of broadcasting enterprises, cut off from himself to give permission or to prohibit forwarding; management of rights in the way can only happen through an organization approved by the Ministry under the provision in the draft § 38 a.)

    Det som foran er sagt om bestemmelsens rekkevidde gjelder tilsvarende mht. The front is said about the provision of range for the corresponding respect. søksmål gjennom felles forvaltningsorgan eller -organisasjon som rettighetshaverorganisasjonene måtte opprette for felles forvaltning av rettighetene på vedkommende område, som f.eks. action through common administrative agency or organization that the licensee had to create organizations for joint management of the rights of the concerned area, such as. Norwaco og Kopinor. Norwaco and Kopinor.

    Side 153 Page 153

    Bestemmelsen i første ledd andre punktum omfattes, i motsetning til bestemmelsene i første punktum, direkte av Opphavsrettsutvalgets forslag i NOU 1988:22 til ny § 51 a, som er nærmere omtalt i merknadene til utkastets § 35 første ledd andre punktum. The provision in the first paragraph, second sentence, covered, in contrast to the provisions of the first sentence, directly by the Copyright Committee's proposals in NOU 1988:22 to new § 51 a, which are detailed in the notes to the draft § 35 first paragraph second sentence. Den gir organisasjon som er godkjent av departementet etter utkastets § 38 a første ledd, rett til å inngi søksmål med krav om forbudsdom overfor bruker som har inngått avtale som omfattes av utkastets § 36, men som unnlater å betale det avtalte vederlaget for utnyttelse som nevnt i utkastets §§ 13, 14, 17 tredje ledd og 34. It provides organization approved by the Ministry for the draft § 38 a, first paragraph, the right to file a lawsuit with a claim for forbudsdom to user who has entered into an agreement covered by the draft § 36, but who fail to pay the agreed remuneration for exploitation as mentioned in the draft § § 13, 14, 17, third paragraph and 34 Forutsetningen for å kreve forbud er at organisasjonen er part i avtalen som utløser avtalelisens for brukeren og er den som brukeren skal betale vederlaget til. The prerequisite for claiming a ban is that the organization is a party to the agreement that triggers agreement license for the user and the user should pay compensation to.

    I og med at vederlaget i henhold til avtalene på disse områder skal betales til organisasjonen, vil det bare være forvaltningsorganisasjonen som vil kunne gå  til sak for å få nedlagt forbud i medhold av denne bestemmelsen. Den individuelle rettighetshaveren kan bare rette krav vedrørende vederlaget mot organisasjonen, jf utkastets § 37 andre ledd. Since the transaction in accordance with the agreements on these areas to be paid to the organization, there will only be the management organization that will be able to sue to get forbidden by virtue of this provision. The individual copyright holder can only correct requirements regarding the consideration to the organization , cf the draft § 37 second paragraph.

    Brukers unnlatelse av å  betale avtalt vederlag vil utgjøre mislighold og vil kunne gi organisasjonen grunnlag for å gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser, herunder heve avtalen. User's failure to pay the agreed remuneration will constitute breach of contract and will be able to give the organization a basis for making current misligholdsbeføyelser, including terminate the contract. Hevning vil ha den følge at avtalen og dermed også avtalelisensen opphører. Termination will have the consequence that the contract and thus terminated the license agreement. Dermed vil fortsatt bruk på området for avtalelisensbestemmelsen være ulovlig etter åndsverkloven, med mindre brukeren har annen hjemmel for bruken, for eksempel individuell tillatelse fra de berørte rettighetshavere. Hensikten med bestemmelsen er å gi organisasjonen mulighet til å benytte det opphavsrettslige sanksjonssystem selv om avtalen fastholdes, hvilket innebærer at tillatelsen etter avtalen til å utnytte verk - og som konsekvens herav retten til å utnytte verk i medhold av avtalelisensen - suspenderes inntil vederlagsbetalingen for den allerede foretatte utnyttelse er brakt i orden. Thus, the continued use of the site license agreement for the provision to be unlawful under the Copyright Act, unless the user has some authority for the use, for example, an individual permit from the affected licensees. The object of the provision is to give the organization the opportunity to use the copyrighted system of sanctions even if the agreement is kept fixed, which means that permission for the agreement to utilize the plants - and as a consequence of which the right to exploit the work pursuant to the license agreement - suspended until the compensation payment for the already prefer stay exploitation are brought in order. Det vises i den forbindelse til at når vederlaget innkreves kollektivt, forfaller gjerne vederlaget til betaling årlig, halvårlig eller ellers til faste tidspunkter som ikke er knyttet til det enkelte konkrete tilfellet av bruk av verk eller prestasjon, som medfører plikt til å betale vederlag. It appears in this connection that when the remuneration collected collectively, due to the consideration of the payment annually, half yearly or otherwise on fixed dates which are not related to each specific case of use of the work or performance, which entails an obligation to pay compensation. Skulle brukeren i et tilfelle som dette overtre forbud nedlagt ved dom, gjelder de alminnelige sanksjonsbestemmelser i åndsverkloven, slik at overtredelse av forbudet i seg selv kan være straffbart etter bestemmelsene i § 54, sml. Should the user in a case such as this violate the prohibition closed down by sentence, applies the general sanction provisions of the Copyright Act, so that violation of the prohibition in itself may be punishable under the provisions of § 54, cf. utkastet til endring i § 54 første ledd pkt. a. the draft amendment of § 54 first paragraph of section a.

    Dette tosporede system, der de opphavsrettslige sanksjoner vil kunne benyttes parallelt med de avtalerettslige, ser departementet som en ønskelig forsterkning av avtalelisensordningene. Departementet viser for så vidt til de hensyn som tilsier at kollektiv forvaltning på disse områdene understøttes ved avtalelisensbestemmelser, se de alminnelige merknadene, kap III pkt. 1.3. This two-track system, where the original sanctions will be used in parallel with the law of contract, see the Ministry as a desirable enhancement of collective rights management schemes. Ministry of shows, to the extent of the considerations which indicate that the collective management of these areas is supported by the license agreement provisions, see the general notes, Chapter III, section 1.3.

    Andre ledd gir organisasjon som er godkjent etter utkastets § 38 a første ledd en selvstendig rett til å gjøre gjeldende sivilrettslige sanksjoner etter åndsverkloven, når verk brukes ulovlig på området for vedkommende avtalelisensbestemmelse. The second paragraph provides organization that is recognized by the draft § 38 a subsection an independent right to make the current civil sanctions for intellectual property law, when the plant is illegal in the area of that agreement license provision. Det gjelder fremstilling av eksemplar innenfor undervisningsvirksomhet, jf utkastets § 13, fotokopiering innenfor andre virksomheter, jf utkastets § 14, fremstilling av opptak bestemt til bruk for funksjonshemmede etter regler gitt med hjemmel i utkastets § 17 fjerde ledd, og videresending av kringkastingssendinger etter utkastets § 34. It applies to the manufacture of items within the education sector, see the draft § 13, photocopy in other activities, see the draft § 14, the manufacture of recordings intended for the use of the disabled in accordance with rules issued pursuant to the draft § 17 fourth paragraph, and forwarding of broadcasts for the draft § 34. (Når det gjelder sistnevnte bruk, følger i og for seg kompetansen i så måte allerede av at rettighetshaver bare kan gjøre sine krav gjeldende gjennom organisasjon, jf utkastets § 34 andre punktum.) (Regarding the latter use, comes in and for their competence in this respect already by that licensee can only make their claim through the organization, see the draft § 34 second sentence.)

    Opphavsrettsutvalget foreslo en tilsvarende bestemmelse om erstatning (se merknadene til utkastets § 35), som utvalget begrunnet slik ( NOU 1988:22 side 129): Copyright The committee proposed a similar provision for compensation (see notes to draft § 35), which committee reasoned way (NOU 1988:22 p. 129):

    « I annet ledd er foreslått en bestemmelse om at en representativ rettighetshaverorganisasjon også skal kunne reise krav om erstatning for bruk på de områder som er dekket av de avtalelisensbestemmelser som forutsetter kollektiv vederlag. "In the second paragraph is proposed a provision that a licensee representative organization to be able to claim for compensation for use of the areas covered by the license agreement provisions that require collective consideration. En slik bestemmelse vil ha selvstendig betydning i forhold til brukere som ikke har inngått avtale om bruken og derfor ikke har noe kontraktsrettslig betalingsplikt i forhold til vedkommende organisasjon. » Such a provision will have independent significance in relation to users who have not reached agreement on the use and therefore has no legal contractual payment obligations in relation to the organization. "

    Med « kollektiv vederlag » må her forstås vederlag som innkreves kollektivt. Erstatningskrav fra en organisasjon skal i disse tilfelle kunne omfatte erstatning for ulovlig bruk av verk uavhengig av om rettighetshaveren er representert av organisasjonen eller står utenfor denne. With "collective compensation" must here be understood as compensation imposed collectively. Claims of an organization to be in these cases could include compensation for unlawful use of works regardless of whether the licensee is represented by the organization or are outside this.

    Begrunnelsen for å  lovfeste en rett for organisasjon som nevnt til å gjøre gjeldende de sivilrettslige sanksjoner etter åndsverklovens kapittel 7, ligger i de forhold som begrunner etablering av en avtalelisensordning på disse områdene, se de alminnelige merknader, kap. III pkt. 1.4. The reason to legislate a law for the organization that referred to making the current civil sanctions for intellectual property law section 7, is in the circumstances which justify the establishment of a licensing agreement in these areas, see the general notes, chapter III, section 1.4. På området for disse avtalelisensbestemmelsene gjelder at det ofte kan være særdeles fristende for en bruker å « ta sjansen » på at ulovlig utnyttelse ikke vil bli oppdaget eller forfulgt rettslig, om ikke annet så fordi brukeren vil kunne komme fra det med å betale erstatning med et beløp som knapt overstiger vederlaget som han måtte ha betalt dersom han hadde innhentet In the area of the license agreement provisions that apply to it often can be very tempting for a user to "take chances" on the illegal exploitation will not be discovered or pursued legally, if only because the user will be able to get from it to pay compensation to a amounts that barely exceeds the consideration that he would have paid if he had obtained

    Side 154 Page 154


    forhåndssamtykke til bruken. consent to its use. Særlig fristende vil dette være dersom brukeren kan basere seg på at organisasjonene som forvalterrettighetene på området, bare vil bli tilkjent erstatning for bruk av sine medlemmers verk. Especially tempting it will be if the user can be based on the organizations that manage the rights in the area, will only be awarded compensation for the use of its members' works. Brukeren vil da kunne slippe billigere fra det enn om han hadde inngått avtale som utløser avtalelisens og i samsvar hermed betalt vederlag også for bruk av utenforstående rettighetshaveres verk. The user will then be able to get cheaper from there than if he had signed an agreement to release the license agreement and in accordance represent the consideration paid for the use of third party holders work. Et spesielt problem i denne sammenheng er også at organisasjonen, selv om den kan bevise at ulovlig bruk av verk har funnet sted og også sannsynliggjøre omfanget av bruken, ofte ikke vil kunne fremlegge bevis for hver enkelt opphavsrettskrenkelse, som viser hvilke individuelle rettighetshavere som er fornærmet. A particular problem in this context is also the organization, even if it can prove that the illegal use of the work has taken place and also to substantiate the extent of the use, often will not be able to provide proof for each copyright infringement, which shows which individual licensees who are offended .

    Når man først tillegger nevnte organisasjoner en rett til på forvaltningsområder som omfattes av avtalelisesbestemmelser, å håndheve det opphavsrettslige sanksjonssystem også med hensyn til krenkelser av utenforstående rettighetshaveres verk, bør det ikke gjøres forskjell med hensyn til hvilke sivilrettslige sanksjoner som kan gjøres gjeldende. When you first attach to the said organizations a right to the administrative areas covered by the agreement licensing provisions, to enforce the copyright system of sanctions also with regard to infringement of third party holders work, it should not be a difference as to which civil sanctions may be applied. Fordi erstatningen ofte settes lik eller til et beløp som ligger nær vederlaget som brukeren hadde måttet betale dersom han hadde innhentet samtykke, har de øvrige sivilrettslige sanksjoner etter åndsverklovens kapittel 7 stor betydning. Because the compensation is often set equal to, or to an amount that is close to the consideration that the user would have had to pay if he had obtained the consent, the other civil sanctions for intellectual property law section 7 of great importance. Disse organisasjonene bør derfor på disse forvaltningsområder gis rett til å begjære dom også for andre sivilrettslige sanksjoner enn erstatning. These organizations should, therefore, in these management areas are given the right to petition for sentence for other civil sanctions than compensation. Særlig praktisk i denne henseende vil være bestemmelsen i § 55 andre ledd om fraleggelse av nettofortjenesten, som også kan gjøres gjeldende overfor den som har handlet i god tro. Especially useful in this respect will be the provision in § 55 second paragraph of the DISCLAIMER of net profit, which may also be applicable to those who have acted in good faith. Likeledes er inndragningsbestemmelsene i § 56 av stor praktisk betydning. Similarly, the confiscation provisions in § 56 of great practical importance.

    Som nevnt vil organisasjonen bare kunne gjøre gjeldende krav etter lovens sivilrettslige sanksjonsbestemmelser i de tilfelle hvor den ulovlige bruken faller innenfor rammen av avtalelisensbestemmelsene etter utkastets §§ 13, 14, 17 fjerde ledd og 34. As mentioned, the organization will only be able to assert claims for statutory civil sanctions provisions in cases where the illegal use falls within the framework of an agreement licensing provisions of the draft § § 13, 14, 17, fourth paragraph, and 34 Iallfall for visse av avtalelisensområdene vil gjelde at organisasjonen inngår avtaler som definerer hva slags bruk som kan skje på vedkommende område, og inneholder andre typer regler som begrenser utnyttelsen, som f.eks. begrensninger mht hvor stor del av et verk som kan kopieres for bruk i undervisningsvirksomhet. At least for certain areas of the license agreement will apply to the organization enters into agreements that define what kind of use that may occur in the area concerned, and includes other types of rules that limit the exploitation, such as. Limitations with respect to how much of a work that can be copied for use in educational activities. Dels er det tale om begrensninger som må antas å følge direkte av avtalelisensbestemmelsen, som f.eks. Partly it is the voice of limitations that must be assumed to result directly from the license agreement provision, such as. at det ikke gis adgang til i undervisningsvirksomhet å kopiere hele bøker, og dels er det tale om begrensninger som organisasjonen fastsetter ut fra en vurdering av hva den, innenfor rammen av avtalelisensbestemmelsen, ønsker å gi tillatelse til, som f.eks. that it is not granted access to the educational activities to copy whole books, and partly it is the voice of limitations that the organization sets out an assessment of what, within the framework of an agreement licensing provision, would give permission for such. at det ikke skal fotokopieres mer enn 25 sider fra en bok, eller at det ikke skal kopieres fra arbeidshefter. Spørsmålet er da om organisasjonen skal kunne gjøre gjeldende erstatningskrav eller andre sanksjoner overfor enhver slik bruk som etter loven ville kunne ha blitt tillatt gjennom avtalelisens på vedkommende område, eller om sanksjonene skal være begrenset til å gjelde ulovlig bruk som faller innenfor rammen av hva organisasjonen ellers i sin avtalepraksis tillater, slik at søksmålsretten for øvrig hva gjelder ulovlig utnyttelse av verk på området er forbeholdt den individuelle rettighetshaver. Departementet finner ikke grunn til ved lov å begrense organisasjonens rett til å fremme erstatningskrav i så måte. not to be photocopied more than 25 pages from a book, or that it should not be copied from the work booklets. The question then is whether the organization should be able to make compensation claims or other sanctions against any such use which by law would have been accepted through the license agreement on the area concerned, or whether the sanctions should be limited to unlawful use falling within the scope of what the organization or in its contractual practice permits, so that the action right in general in terms of illegal exploitation of the work in the area is reserved for the individual licensee. Ministry finds no reason to the law to limit the organization's right to further claims in this respect. Departementet viser til at rettighetshaveren kan motsette seg at organisasjonen fremmer erstatningskravet, og til den forpliktelse som organisasjonen har til å innfri rettighetshavers krav om erstatning mv, jf bestemmelsen i andre punktum som er nærmere omtalt nedenfor. The Ministry notes that the licensee may object to the organization promotes the claim, and the commitment that the organization has to fulfill the licensee's claim for compensation, etc., cf provision in second sentence, which is discussed further below.

    Bestemmelsen i andre ledd andre punktum omhandler virkningen av at organisasjonen etter bestemmelsen i første punktum har fått innfridd krav om erstatning mv i anledning ulovlig bruk av verk eller prestasjoner. The provision in the second paragraph, second sentence, discusses the effect of that organization under the provision in the first sentence has been fulfilled requirements for compensation, etc., on the occasion of unlawful use of works or performances. Formålet med bestemmelsen er å sikre den som har erlagt erstatning til rettighetshaverorganisasjon for ulovlig utnyttelse på området, mot krav fra den individuelle rettighetshaver i anledning samme krenkelse. The purpose of the provision is to ensure that it has erlagt compensation to the licensee organization for illegal exploitation of the area, against the claims of the individual licensee on the occasion of the same violation. Situasjonen blir for så vidt parallell med den som gjelder for vederlagskrav når det foreligger avtale som utløser avtalelisens etter en av de her aktuelle bestemmelser. The situation is by and large parallel with that for compensation claims when there is agreement that the release agreement license for one of the here relevant provisions. Ifølge bestemmelsen skal organisasjonen, når den - etter dom, rettsforlik eller som følge av avtale - har mottatt vederlag eller erstatning mv for bruken av rettighetshaverens verk, innfri krav som han måtte fremsette om å få del i vederlaget eller erstatningen. Under this provision, shall be the organization, when - after the verdict, court settlement or as a result of the agreement - has received compensation or damages, etc. for the use of the copyright holder's work, fulfill requirements that he had put forward to take part in the consideration or compensation. Rettighetshaver skal imidlertid ikke komme i en dårligere stilling som følge av dette, enn om han selv hadde reist søksmål med påstand om erstatning eller andre sivilrettslige sanksjoner i anledning den ulovlige utnyttelsen. The licensee should not be in a worse position as a result of this, than if he had taken legal action claiming damages or other civil sanctions on the occasion of the illegal exploitation.

    Organisasjonen skal ved innfrielsen av rettighetshaverens krav legge til grunn åndsverklovens alminnelige regler om erstatning mv, §§ 55 og 56. The Agency shall upon redemption by the copyright holder's claim to add basic intellectual property law general rules for compensation, etc., § § 55 and 56 Denne regel har sammenheng med at man i sak mellom bruker og organisasjon ikke nødvendigvis vil utmåle erstatning med et beløp som svarer til summen av de erstatningsbeløp mv som ville ha blitt fastsatt hadde flere rettighetshavere sammen stevnet brukeren for retten med krav om erstatning for påviste enkelttilfelle av This rule is related to that in the case between the user and the organization does not necessarily want to claim compensation by an amount corresponding to the sum of the amount of compensation, etc., that would have been determined had more licensees together sued the user to court with claims for compensation for proven simple case

    Side 155 Page 155


    krenkelser; det vil her kunne være tale om å idømme erstatning for ulovlig bruk av et sannsynliggjort omfang i en nærmere bestemt periode, noe som vil gi grunnlag for at erstatning mv fastsettes etter en samlet vurdering. violations, it will then be no question of compensation to be imposed for unlawful use of a probable scope of a specific period, which will provide the basis for that compensation, etc., are determined after an overall assessment. Når organisasjonen reiser krav vil dette kunne omfatte et meget stort antall enkelttilfelle av ulovlig utnyttelse som, for de enkelte rettighetshavere som er berørt, kan ha svært forskjellig omfang og økonomisk betydning. When organization travels claim this will involve a very large number of individual cases of illegal exploitation that, for the individual licensees who are affected, can have very different scope and economic importance. Det kan da bli til at man ikke tar individuelle hensyn ved utmålingen av erstatning og oppreisning mv på samme måte som når en enkeltstående rettighetshaver reiser sak i anledning ulovlig utnyttelse av hans verk. It might be that one does not take into account the individual DETERMINATION of compensation and reparation, etc., in the same way as when a single licensee travel case on the occasion of illegal exploitation of his work.

    Om den enkeltstående rettighetshavers adgang til å motsette seg at organisasjonen reiser og forfølger søksmål med krav om sanksjoner etter lovens §§ 55 og 56, vises ellers til merknadene til første ledd. If the individual licensee's right to object to the organization travels and pursues legal action with a claim for sanctions pursuant to § § 55 and 56, is otherwise made to the notes to the first paragraph. Departementet bemerker at reservasjonsadgangen etter andre ledd kan ha større praktisk betydning, spesielt fordi vedkommende rettighetshaver kan vurdere situasjonen slik at han vil oppnå høyere erstatning eller for øvrig mer effektive sanksjoner mot misbruket ved selv å fremme krav, i stedet for å la organisasjonen forfølge saken. The Ministry notes that the reservation right after the second paragraph may have greater practical significance, especially because the person licensee may assess the situation so that he will achieve a higher compensation or otherwise more effective sanctions against the abuse of self-promoting claims, rather than letting the organization pursue the matter.


    Åndsverkloven mm Ot.prp.nr.46 (2004-2005) (endringslov) Åndsverksloven mm Ot.prp.nr.46 (2004-2005) (change)

  • Til § 38b To § 38b

  • lov-1961-05-12-2-§ 38b (Åvl) Act-1961-05-12-2-§ 38b (Åvl)

    Det er her foreslått endringer i henvisningene, i tråd med de redigeringsmessige endringer som er foreslått i 2. There are proposed changes in referrals, in line with the editing-related changes that are proposed in 2 kapittel og de nye avtalelisensområder som er foreslått. Henvisningen til § 13b er begrunnet i at gjeldende § 13 om avtalelisens i undervisning er foreslått flyttet til ny § 13b. Chapter and the new license agreement areas that are proposed. The reference to § 13b are due to the current § 13 of the license agreement in teaching is proposed moved to new § 13b. Henvisningen til § 17b har samme årsak. The reference to § 17b have the same cause. Nytt er henvisning til § 16a (avtalelisens for bibliotek), § 30 (kringkasting, jf forslag til endring i § 30) og § 32 (gjenbruk av kringkastingsarkiver). Also new is a reference to § 16a (the license agreement for the library), § 30 (broadcasting, see the proposed change in § 30) and § 32 (re-use of broadcast archives). Bestemmelsen gir organisasjonene en søksmålsrett gjennom en adgang til å kreve nedlagt forbud mot bruk av verk når avtalelisensavtale ikke er inngått, og det ikke ellers er hjemmel for den aktuelle bruk eller avtalt vederlag ikke er betalt. The provision gives the organizations a lawsuit right through a right to require discontinued prohibition on the use of works when the license agreement is not signed, and there are otherwise legal for that use or the agreed compensation is not paid.




    Accounting Program was recognized as intellectual property work with height. Accounting Program was recognized as intellectual property work with height. Agreement for marketing and further development of copyright haver and computer manufacturer does not transfer copyright to the program to the machine supplier. Copyright deemed transferred to the plaintiff. Agreement for marketing and further development of copyright holder and computer manufacturer does not transfer copyright to the program to the machine supplier. Copyright Deemed transferred to the plaintiff. Plaintiff was granted a compensation for the vendor's computer and its rettsetterfølgers use of code from the accounting program in the software package marketed by the machine vendor and the right successor, which was also prohibited continued use of program code. Plaintiff was granted a compensation for the vendor's computer and its rettsetterfølgers use of code from the accounting program in the software package marketed by the machine vendor and the right successor, which was also prohibited continued use of program code. Objections based on obsolescence, lack of legal interest, illegal transfer of copyright, counterclaim, etc. was not presented. Objections based on obsolescence, lack of legal interest, the illegal transfer of copyright, counterclaim, etc. was not presented.

    INSTANS: Authority: Borgarting lagmannsrett - dom. Civil Court of Appeal - sentence.
    DATO: DATE: 1998-06-04 1998-06-04
    DOKNR/PUBLISERT: DOKNR / ISSUED: LB-1997-717 - RG-1999-330 (54-99) LB-1997-717 - RG-1999-330 (54-99)
    STIKKORD: KEY WORDS: Erstatningsrett. Damages. Åndsverkloven § 1, § 2, § 4, § 39 bokstav b, § 54, § 55. Copyright Act § 1, § 2, § 4, § 39 b, § 54, § 55 Åndsrett. Spirit Level. Opphavsrett. Copyright. EDB-rett. EDB-law.
    SAMMENDRAG: SUMMARY: Regnskapsprogram ble ansett som åndsverk med verkshøyde. Accounting Program was considered intellectual property of work height. Samarbeidsavtale om markedsføring og videre utvikling mellom opphavsrettshaver og datamaskinleverandør overførte ikke opphavsrett til programmet til maskinleverandøren. Cooperation agreement for marketing and development of copyright holder and computer supplier not transferred the copyright to the program to the machine provider. Opphavsretten ansett overdratt til saksøker. Copyright deemed transferred to the plaintiff. Saksøker ble tilkjent erstatning for datamaskinleverandørens og dennes rettsetterfølgers bruk av programkode fra regnskapsprogrammet i programpakke markedsført av maskinleverandøren og rettsetterfølgeren, som også ble forbudt fortsatt bruk av programkoden. Innsigelser basert på foreldelse, manglende rettslig interesse, ugyldig overdragelse av opphavsretten, motkrav m.fl. The plaintiff was awarded damages for the vendor's computer and his rettsetterfølgers use of program code from the accounting program in the software package marketed by the machine vendor and the right successor, who also was prohibited continued use of program code. Objections based on limitation, lack of legal interest, valid transfer of copyright, counterclaims, etc. førte ikke frem. eventually came to nothing.

    Henvisninger: lov-1961-05-12-2-§1 (Åvl § 1), lov-1961-05-12-2-§2 (Åvl § 2). lov-1961-05-12-2-§39 (Åvl § 39). lov-1961-05-12-2-§4 (Åvl § 4). lov-1961-05-12-2-§54 (Åvl § 54). lov-1961-05-12-2-§55 (Åvl § 55). References: Act-1961-05-12-2-§ 1 (Åvl § 1), Act-1961-05-12-2-§ 2 (Åvl § 2). Act-1961-05-12-2-§ 39 (Åvl § 39). Act-1961-05-12-2-§ 4 (Åvl § 4). Act-1961-05-12-2-§ 54 (Åvl § 54). Act-1961-05-12 - 2 - § 55 (Åvl § 55).

    SAKSGANG: Case Procedure: Oslo byrett Nr. Oslo City Court Nr. 95-00796 A/85 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-717 A/03. 95-00796 A/85 - Borgarting Court of Appeal LB-1997-717 A/03.
    PARTER: PARTIES: Ankende parter: 1. Appellants: 1 Philips Norge AS, 2. Philips Norway AS, 2 Moberg Holding AS, 3. Moberg Holding AS, 3 EM Data AS (Prosessfullmektig: Advokat Morten Steenstrup). EM Data AS (Acting: Lawyer Morten Steenstrup). Motpart: Eik Computing AS (Prosessfullmektig: Advokat Olav Bergsaker). Counterparty: Oak Computing AS (Acting: Lawyer Olav Bergsaker).
    FORFATTER: AUTHOR: Lagdommer Erik Melander, formann. Judge Erik Melander, chairman. Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen. Judge Charles Eilert Sundt-Ohlsen. Kst. lagdommer Eystein F. Acting Judge Eystein F. Husebye. Husebye. To meddommere. Thurs lay judges.

    Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§169 (Tvml § 169), lov-1915-08-13-6-§171 (Tvml § 171), lov-1915-08-13-6-§172 (Tvml § 172), lov-1915-08-13-6-§178 (Tvml § 178), lov-1915-08-13-6-§180 (Tvml § 180), lov-1915-08-13-6-§366 (Tvml § 366), lov-1915-08-13-6-§367 (Tvml § 367), lov-1915-08-13-6-§375 (Tvml § 375), lov-1961-05-12-2-§38b (Åvl § 38b), lov-1961-05-12-2-§56 (Åvl § 56), lov-1979-05-18-18-§10 (Fel § 10), lov-1979-05-18-18-§15 (Fel § 15), lov-1979-05-18-18-§3 (Fel § 3), lov-1979-05-18-18-§9 (Fel § 9) References in the text: Act-1915-08-13-6-§ 169 (Tvml § 169), Act-1915-08-13-6-§ 171 (Tvml § 171), Act-1915-08-13-6 - § 172 (Tvml § 172), Act-1915-08-13-6-§ 178 (Tvml § 178), Act-1915-08-13-6-§ 180 (Tvml § 180), Act-1915-08 - 13.6 - § 366 (Tvml § 366), Act-1915-08-13-6-§ 367 (Tvml § 367), Act-1915-08-13-6-§ 375 (Tvml § 375), law - 1961-05-12-2 - § 38b (Åvl § 38b), Act-1961-05-12-2-§ 56 (Åvl § 56), law-1979-05-18-18-§ 10 (Fel § 10 ) Act-1979-05-18-18-§ 15 (Fel § 15), law-1979-05-18-18-§ 3 (Fel § 3), Act-1979-05-18-18-§ 9 (Fel § 9)



    Litteratur Literature

    Skriv merknad Write comment

    Saken gjelder tvist i forbindelse med opphavsrett og bruksrett til datamaskinprogrammer. The case concerns a dispute in connection with copyright and right of use of computer programs.

    Mons Lunde og Harald Dankertsen utviklet og markedsførte i fellesskap fra slutten av 1970-tallet et datamaskinprogram for regnskapsføring for små og mellomstore bedrifter på mikrodatamaskiner, som på den tid begynte å  komme på markedet. Mons Lunde and Harald Dankertsen developed and marketed jointly from the end of the 1970s, a computer program for the accounting for small and medium-sized enterprises at the micro computers, which at that time began to come on the market. Programmet ble kalt MOCS (Micro Oriented Computer System). The program was called the MOCS (Micro Oriented Computer System). De hadde begge tidligere yrkesbakgrunn som programmerere i stormaskinmiljø. They both had previous professional background as programmers in the mainframe environment. Da de første mikrodatamaskiner ble introdusert, fantes det bare et begrenset tilbud av programmer for regnskapsføring. When the first microcomputers were introduced, there were only a limited offering of programs for accounting. I 1982 stiftet de selskapet Micro-Form AS hvor de hadde aksjemajoriteten, og de overdro opphavsretten til MOCS til aksjeselskapet. In 1982, founded the company Micro-form AS, where they had a majority stake, and they transferred the copyright to the MOCS limited.

    Aksjeselskapet markedsførte programmet, og kunder fikk bruksrett til det. Limited promotional program, and customers were right to use it. Selskapet trengte imidlertid en bedre kapitalbase enn den inntektene fra de enkelte salg av bruksrettigheter kunne gi. The company did, however, a better capital than the revenue from each sale of usage rights could provide. Selskapet tok derfor i slutten av 1982 kontakt med datamaskinleverandører for markedsføring av programmet sammen med salg av maskiner. The company did so in late 1982, contact your computer suppliers for marketing the program with the sale of machines. Det ble inngått samarbeidsavtaler med to maskinleverandører, den ene med Informasjonssystemer AS, og den andre med Norsk A/S Philips, nå Philips Norge AS (heretter kalt Philips). It was signed agreements with two machine suppliers, the one with the Information Systems AS, and the second with Norwegian A / S Philips, now Philips Norway AS (hereinafter Philips). Philips var på denne tid i ferd med å forberede lansering av sin mikromaskinserie P3000 og hadde behov for raskt å ha tilgjengelig brukerprogrammer for sine potensielle kunder. Philips was at this time in the process of preparing for the launch of its micro-machine series P3000 and needed quickly to use the available programs for their potential customers. P3000-serien skulle først og fremst erstatte Philips' tidligere P300maskinserie. P3000 series would primarily replace Philips' former P300maskinserie. Programvaren som var i bruk på sistnevnte maskinserie, var ikke brukbar på P3000-serien. The software that was used on the latter machine series, was not usable for P3000 series.

    En samarbeidsavtale mellom Micro-Form og Philips ble inngått 27. A cooperation agreement between Micro-Form, and Philips was signed 27 januar 1983. January 1983. Den gjaldt for maskiner som markedsføres og produseres av Philips, og omfattet kjøp og vedlikehold av Micro-Forms standardsystemer, forhandlerrettigheter samt konsulentbistand fra Micro-Form. It applied for machines that are marketed and manufactured by Philips, and included the purchase and maintenance of Micro-Forms standard systems, reseller rights as well as consultancy support from the Micro-Form.

    Samme dag ble det i henhold til samarbeidsavtalen inngått en avtale mellom Micro-Form og Philips om levering av Micro-Forms standard system for administrativ databehandling inkludert modul for regnskapsbyråer under varemerket "MOCS". Systemet skulle leveres "i programkode (source) for operativsystemet CP/M eller MP/M og under programmeringsspråket COBOL80". On the same day it was in accordance with the MoU signed an agreement between Micro-Form and Philips for the delivery of Micro-Forms standard system for administrative computing, including module for accountants under the trademark "MOCS". The system would be delivered "in the program code (source) for the operating system CP / M or MP / M and the programming language COBOL80 ". Systemet med dokumentasjon skulle være levert klart til "eventuell konvertering". For "overtagelse" av systemet skulle Philips betale kr 175000,-. The system of documentation should be delivered ready for "any conversion." The "takeover" of the system to Philips to pay U.S. $ 175,000, -.

    Den 21. The 21. februar 1983 inngikk de samme parter en "avtale om konsulentbistand" hvor Micro-Form påtok seg å konvertere MOCS fra MS-80 til RMCOBOL. February 1983 entered into the same party an "agreement for consultant services" where the Micro-Form undertook to convert the MOCS from MS-80 to RMCOBOL. Det er opplyst at MS-80 er det samme som COBOL80. It is informed that the MS-80 is the same as COBOL80. Det er videre opplyst at MOCS programmert i COBOL80 var et énbrukersystem, mens MOCS i RMCOBOL var et flerbrukersystem, hvilket Philips ønsket å markedsføre for sin P3000-serie. It is further stated that the MOCS programmed in COBOL80 was a énbrukersystem, while the MOCS in RMCOBOL was a multiuser system, the Philips wanted to market for its P3000 series.

    En ny avtale om konsulentbistand ble inngått mellom de samme parter den 28. A new agreement for consultant services was entered into between the same parties on 28 november 1983. November 1983. Denne avtale omfattet systemering og programmering av momsregnskap som integreres i MOCS-REGNSKAP. This agreement included the design and programming of tax accounting that integrates the MOCS-ACCOUNTS.

    I perioden fra 1983 til 1985 utviklet og markedsførte Philips programsystemet PHIMS som var basert på MOCS regnskapsprogram. In the period from 1983 to 1985 developed and marketed the Philips program the system Phim which was based on MOCS accounting program. Programutviklingen foregikk i nært samarbeide med og med betalt bistand fra Micro-Form. Program development was carried out in close collaboration with and with the paid assistance of Micro-Form. Etterhvert fikk Philips' eget personale tilstrekkelig kompetanse til selv å drive utvikling og vedlikehold av programsystemet, og samarbeidet med Micro-Form ble trappet ned. After a while Philips' own personnel sufficient competence to themselves to drive the development and maintenance of application system, and cooperation with Micro-Form was stepped down.

    En av Philips' forhandlere var Erik Moberg AS i Fredrikstad, hvor Erik Moberg var hovedaksjonær. Selskapet endret navn til EM-Data AS i 1985, og Erik Moberg overførte sine aksjer til sitt nystiftede holdingselskap Moberg Holding AS. One of Philips' retailers were Erik Moberg AS in Fredrikstad, where Erik Moberg was the main shareholder. The company changed its name to Euro-Data AS in 1985, and Erik Moberg transferred his shares to his newly established holding company Moberg Holding AS. EM-Data AS og Moberg Holding AS blir i det følgende ofte hver for seg og felles benevnt som Moberg. EM-Data AS and Moberg Holding AS is in the following often individually and jointly referred to as Moberg. 29. 29. mai 1986 inngikk Philips og Moberg en samarbeidsavtale om vedlikehold og programutvikling. May 1986 entered into Philips and Moberg an agreement for maintenance and application development.

    Denne samarbeidsavtale ble med virkning fra 1. This cooperation agreement was effective from 1 januar 1988 avløst av en "avtale om systemrettigheter" mellom Philips og Moberg med datterselskaper. January 1988 followed by an "agreement on the system rights" between Philips and Moberg and its subsidiaries. Avtalen ga Moberg enerett til salg av visse programpakker for PC og P3000-serien og ikkeeksklusiv salgsrett for PHIMS standard regnskap og reskontro, fakturering/ordre/lager og lønn. The agreement gave Moberg exclusive rights to sales of certain software packages for PC and P3000 series and not exclusive sales rights for Phim standard accounting and ledger, billing / order / stock and wages. Philips forbeholdt seg å kunne fortsette å selge standardsystemer til bransjer som Moberg ikke bearbeidet, mens Moberg på sin side forpliktet seg til vedlikehold og videreutvikling av de programmer avtalen gjaldt. Philips reserved the right to continue to sell standard systems to industries that Moberg is not processed, while Moberg for their commitment to the maintenance and further development of the software agreement in effect.

    I 1990 besluttet Philips å nedlegge sin dataavdeling. In 1990, Philips decided to shut down its computer division. Ved brev av 13. By letter of 13 februar 1990 fra Philips til Moberg med overskriften "Vedr. avtale om systemrettigheter" aksepterte Philips under henvisning til ovennevnte avtale av 1. February 1990 from Philips to Moberg with the headline "Vedr agreement system rights" accepted Philips Having regard to the foregoing agreement by 1 januar 1988 at Moberg fikk full eiendomsrett til "systemene" uten forbehold. January 1988 that Moberg had full ownership of "systems" without prejudice. Ved brevet ble blant annet Philips' rett til salg av standardsystemer til andre bransjer enn dem Moberg bearbeidet, opphevet. If the letter was among others Philips' right to the sale of standard systems to other industries than those Moberg revised, repealed.

    For det formål å  drive utviklingsarbeide på MOCS stiftet eierne av Micro-Form i 1987 selskapet Data Programs AS. For the purpose of conducting development work on MOCS founded the owners of the Micro-Form in 1987, the Company Data Programs AS. Micro-Form fortsatte å ha opphavsretten til MOCS, men alt utviklingsarbeide ble etter stiftelsen foretatt av Data Programs, som også overtok arbeidsgiveransvaret for Micro-Forms ansatte. Micro-Form continued to have the copyright to the MOCS, but all the development work was undertaken by the Foundation of Computer Programs, which also took over the employer responsibility for Micro-Forms employees.

    Ved avtale av 21. By agreement of 21 november 1989 overdro Micro-Form opphavsretten og kildekoden til MOCS til det svenske selskap Måldata AB. November 1989 conferred Micro-Form copyrights and source code for MOCS to the Swedish company AB target data. Måldata AB hadde et norsk datterselskap, Måldata AS. Target data AB had a Norwegian subsidiary, Goal AS. Personalet i Data Programs ble ansatt i Måldata AS, som også fikk rett til å vedlikeholde og videreutvikle MOCS for det norske marked. The staff at Data Programs joined Goal AS, which also had the right to maintain and further develop the MOCS for the Norwegian market. 11. 11. juni 1990 gikk Data Programs konkurs. June 1990 went Computers Programs bankruptcy. Det fremgår av foreløbig boinnberetning at selskapets virksomhet opphørte høsten 1989 etterat de ansatte fikk arbeide i Måldata AS. It appears from preliminary boinnberetning that the company's operations ceased in the autumn of 1989 after the employees were working in the target data AS. 20. 20. september 1993 overdro Måldata AB rettighetene til MOCS til SF-Data AS, hvor Svein Flaen var hovedaksjonær. Svein Flaen var daglig leder av Måldata ABs norske datterselskap Måldata AS, og 98,5 % av aksjene i Måldata AS ble samtidig solgt til Jotne AS, hvor Svein Flaen var medeier. September 1993 transferred target data AB rights to MOCS to SF-Data AS, which Svein Flaen was the main shareholder. Svein Flaen was general manager of the target data AB's Norwegian subsidiary, Goal AS, and 98.5% of the shares in the target data AS was simultaneously sold to Jotne AS, where Svein Flaen was co-owner. SF-Data skiftet senere navn til Eik Computing AS (heretter kalt Eik), som reiste denne sak. SF-Data later changed its name to Oak Computing AS (hereinafter referred to as Oak), who raised this issue.

    Sommeren 1993 gjorde Harald Dankertsen Svein Flaen oppmerksom på at EM-Data AS markedsførte en programpakke for elektroinstallasjonsbedrifter, hvor han så likhetstrekk med MOCS. In the summer of 1993 did Dankertsen Svein Harald Flaen note that the EM-Data AS marketed a software package for electrical installation companies, where he saw similarities with the MOCS. Det er denne programpakke som i saken her omtales som "elektropakken". Dette skjedde i forbindelse med at den nåværende arbeidsgiver til Harald Dankertsen, Elektrisk Produksjon AS i Drammen, fikk et tilbud fra Moberg. It is this application package as in the case here referred to as "electromagnetic package". This happened in connection with the current employer to Harald Dankertsen, Electric Production AS in Drammen, got an offer from Moberg. Dankertsens varsel førte til at Eik gjorde gjeldende overfor Moberg at Moberg hadde gjort urettmessig bruk av programkode fra MOCS i programpakken. Dankertsens alert led to the Oak did apply to Moberg that Moberg had made improper use of program code from the MOCS in the suite. Eik anså dette som et urettmessig inngrep i den opphavsrett som Eik hadde ervervet fra Måldata AB, og det ble krevet erstatning og at Moberg skulle avstå fra å bruke programkode fra MOCS i sine programmer. Oak saw this as an unlawful infringement of the copyright that Oak was acquired from the target data AB, and it was demanded compensation and that Moberg was to refrain from using the program code from the MOCS in their programs.

    Eik innga forliksklage mot Moberg 30. Oak filed for conciliation proceedings against Moberg 30 juni 1994 og forsøkte samtidig å reise voldgiftssak mot Philips i henhold til samarbeidsavtalen av 27. June 1994 and tried at the same time to travel arbitration proceeding against Philips under the cooperation agreement of 27 januar 1983 mellom Micro-Form og Philips. January 1983 between Micro-Form, and Philips. Philips motsatte seg dette med den begrunnelse at Eik ikke hadde noen avtale med Philips om voldgift. Philips refused on the grounds that Oak had no agreement with Philips for arbitration. Deretter innga Eik forliksklage mot Philips. Then filed Oak conciliation proceedings against Philips.

    Etter forgjeves megling i forliksrådet reiste Eik sak mot Philips og Moberg ved stevning til Oslo byrett datert 25. After futile mediation in the conciliation court traveled Oak case against Philips and Moberg by subpoena to the Oslo City Court dated 25 januar 1995. January 1995.

    Sak mot Mobergs datterselskap EM-Data AS ble reist ved Fredrikstad byrett. Case against Mobergs subsidiary EM-Data AS was raised at Fredrikstad City Court. Fredrikstad byrett besluttet 30. Fredrikstad City Court decided 30 mai 1995 at saken skulle overføres til Oslo byrett, som ved beslutning av 11. May 1995 that the case should be transferred to the Oslo City Court, which by decision of 11 juli 1995 forente den med saken for Oslo byrett mot Philips og Moberg. July 1995 States with the case of the Oslo City Court against Philips and Moberg.

    Oslo byrett avsa 6. Oslo City Court avsa 6 desember 1996 dom med slik domsslutning: December 1996 verdict of such judgment:

    1. 1. Moberg Holding AS v/ styrets formann og EM Data-AS, Oslo v/ styrets formann forbys å markedsføre, selge eller på annen måte gjøre bruk av regnskapssystem som baserer seg direkte på system ervervet fra Microform AS, betegnet MOCS, herunder de tilhørende copy- og linkområder og hjelpeprogrammer, så som I/O-drivere, også i den utstrekning disse nyttes i andre programpakker markedsført og solgt av Moberg Holding AS og EM- Data AS, Oslo. Moberg Holding AS v / Chairman and EM Data AS, Oslo v / Chairman forbidden to market, sell or otherwise make use of the accounting system that is based directly on the system acquired from Micro Form AS, designated MOCS, including the associated copy - and link areas and utilities, such as I / O drivers, even to the extent those used in other software packages marketed and sold by Moberg Holding AS and EM-Data AS, Oslo.
    2. 2. Norsk AS Philips v/ styrets formann, Moberg Holding AS v/ styrets formann og EM-data AS, Oslo v/ styrets formann dømmes til solidarisk å betale erstatning til Eik Computing AS med 1000000 - en million - kroner med tillegg av 12 - tolv - % rente fra 10.04.1994 til betaling skjer, innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen. Norwegian AS Philip V / Chairman, Moberg Holding AS v / Chairman and EM Data AS, Oslo v / Chairman sentenced to jointly and severally to pay damages to the Oak Computing AS 1000000 - one million - crowns with addition of 12 - twelve -- % interest from 10.04.1994 to payment being made, within 14 - fourteen - days from the announcement of the verdict.
    3 3 . . Norsk AS Philips v/ styrets formann, Moberg Holding AS v/ styrets formann og EM-data AS, Oslo v/ styrets formann dømmes til solidarisk å betale saksomkostnin ger til Eik Computing AS med 800000,- - åtte hundre tusen - kroner innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen. Norwegian AS Philip V / Chairman, Moberg Holding AS v / Chairman and EM Data AS, Oslo v / Chairman sentenced to jointly and severally to pay saksomkostnin ger to Oak Computing AS with 800,000, - - eight hundred thousand - NOK within 14 -- fourteen - days from the announcement of the verdict.

    Philips, Moberg og EM-Data har i rett tid påanket byrettens dom. Philips, Moberg and EM data has timely appealed court verdict. Eik har tatt til gjenmæle og har dessuten med hjemmel i tvistemålsloven § 367 første ledd annet punktum fremsatt krav om erstatning og oppreisning for påstått urettmessig bruk av MOCS-kode i tiden fra byrettens dom. Oak has taken to restore reputation and has also pursuant to the Civil Procedure Act § 367, first paragraph, second sentence brought a claim for compensation and redress for alleged improper use of the MOCS code in time from the court's verdict.

    I november 1996 - etterat byrettens hovedforhandling var avsluttet, men før dom var falt - ble rettighetene til MOCS solgt fra Eik til datterselskapet Infotech Partner AS (ITp), og aksjene i ITp solgt fra Eik til Berger Gruveselskap AS, som kort etter solgte dem videre til PC Systemer ASA. In November 1996 - after the court's chief negotiator was completed, but before the sentence was dropped - the rights of MOCS sold from Oak to the subsidiary Infotech Partnership (ITP), and the shares of ITP sold from Oak to Berger Mining Company AS, who soon after sold them on for PC Systems ASA. I forbindelse med salget avtalte Eik og ITp at Eik skulle beholde alle forpliktelser og rettigheter og mulig tap eller gevinst som følge av denne rettssak. In connection with the sale agreed Oak and ITP that Oak would retain all rights and obligations and the possible loss or gain as a result of this trial.

    Mens saken har stått for lagmannsretten, er videre 20 % av aksjene i Moberg med datterselskaper solgt til PC Systemer ASA, som dessuten har opsjon på kjøp av resten av aksjene. While the matter has stood for the appellate court, is on 20% of the shares of Moberg and its subsidiaries sold to PC Systems ASA, which also has the option of buying the remaining shares.

    De ankende parter, Philips Norge AS, Moberg Holding AS og EM-Data AS, har for lagmannsretten nedlagt slik felles og endelig påstand: The appellants, Philips Norway AS, Moberg Holding AS and EM-Data AS, has for the High Court abolished so common and final statement:

    Prinsipalt: Primarily:

    1. 1. Saken avvises i sin helhet. The case dismissed in its entirety.

    Subsidiært i erstatningssøksmålet: Alternatively, the compensation lawsuit:

    2. 2. De ankende parter frifinnes. The appellants acquitted.

    Subsidiært i fastsettelsessøksmålet: Secondary role in determining the lawsuit:

    3. 3. Saken avvises. The case is rejected.

    Atter subsidiært i fastsettelsessøksmålet: Again alternatively in determining the lawsuit:

    4. 4. Moberg Holding AS og EM Data AS frifinnes. Moberg Holding AS and EM Data AS acquitted.

    I alle tilfelle: In any case:

    5. 5. Eik Computing AS dømmes til å betale sakens omkostninger. Oak Computing AS forced to pay case costs.

    Ankemotparten, Eik Computing AS, har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand: Respondent, Oak Computing AS, has for the High Court finally abandoned this claim:

    1. 1. Saken fremmes. The case is submitted.
    2. 2. Moberg Holding AS v/ styrets formann og EM Data AS v/ styrets formann forbys å markedsføre, selge eller på annen måte gjøre bruk av regnskapssystemet EM Data i versjon 6 eller tidligere, samt copy- og linkområder, som i dag har betegnelsene WWBEKA, WWKTOP, WWPOST, WWORK, WWLINK og WWSAVE, også i den utstrekning disse nyttes i andre programmer og programpakker markedsført, solgt og på annen måte brukt av Moberg Holding AS og EM Data AS, Oslo. Moberg Holding AS v / Chairman and EM Data AS v / Chairman forbidden to market, sell or otherwise make use of the accounting EM Data in version 6 or earlier, as well as copy and link areas that today have the designations WWBEKA, WWKTOP , WWPOST, WWORK, WWLINK and WWSAVE, even to the extent those used in other applications and software packages marketed, sold and otherwise used by Moberg Holding AS and EM Data AS, Oslo.
    3. 3. Byrettens dom pkt. 2 og 3 stadfestes. Court's ruling points 2 and 3 stated.
    4. 4. Philips Norge AS v/ styrets formann, Moberg Holding AS v/ styrets formann og EM Data AS v/ styrets formann, dømmes til solidarisk å betale erstatning til Eik Computing AS, fastsatt etter rettens skjønn, for markedsføring, salg og annen bruk av de dataprogrammer mv som er nevnt under pkt. 2, for perioden fra byrettens dom forelå. Philips Norway AS v / Chairman, Moberg Holding AS v / Chairman and EM Data AS c / o the Chairman, is sentenced to jointly and severally to pay damages to the Oak Computing AS, determined by the court's discretion, for marketing, sales and other use of the computer programs etc. as mentioned in section 2, for the period from the court's verdict was presented.
    5. 5. Moberg Holding AS v/ styrets formann og EM Data AS, Oslo v/ styrets formann dommes til solidarisk å betale oppreisning til Moberg Holding AS v / Chairman and EM Data AS, Oslo v / Chairman judge to jointly and severally to pay reparation to the

    Eik Computing AS, fastsatt etter rettens skjønn, for markedsføring, salg og annen bruk av de dataprogrammer mv som er nevnt under pkt. 2, for perioden fra byrettens dom forelå. Oak Computing AS, determined by the court's discretion, for marketing, sales and other use of the computer programs, etc., mentioned in section 2, for the period from the court's verdict was presented.

    6. 6. Philips Norge AS v/ styrets formann og EM Data AS, Oslo v/ styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Philips Norway AS v / Chairman and EM Data AS, Oslo v / Chairman forced to pay case fees for the appellate court.

    Når det gjelder saksforholdet, vises det til byrettens domsgrunner og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. When the subject matter, it appears to the court's jurisdiction grounds and the appellate court's remarks below.

    Ankeforhandling ble holdt i Oslo i perioden 17. Anke Negotiation was held in Oslo from 17 mars - 1. March - 1 april 1998. April 1998. For Philips Norge AS møtte økonomidirektør Øivind Gjetanger og for Moberg Holding AS møtte styreformann Erik Moberg. For Philips Norway AS met the CFO Øivind Gjetanger and Moberg Holding AS met with Chairman Erik Moberg. Erik Moberg møtte også for EM-Data AS i egenskap av daglig leder med fullmakt til å møte for lagmannsretten. Gjetanger og Moberg avga forklaring. Erik Moberg also met with the EM-Data AS in its capacity as general manager with the authority to meet at the High Court. Gjetanger and Moberg gave explanation. For Eik Computing AS møtte styreformann Svein P. Flaen og avga forklaring. For Oak Computing AS met with Chairman Svein P. Flaen and gave explanation. Det ble avhørt 13 vitner, hvorav 7 er nye for lagmannsretten. It was questioned 13 witnesses, of which 7 are new to the High Court. Hva som ble dokumentert, fremgår av rettsboken. What was documented, stated in the law book.

    De ankende parter har gjort gjeldende i det vesentlige de samme anførsler som for byretten og har for lagmannsretten fremhevet: The appellants have made the current is substantially the same concerns as the City Court and for the appellate court emphasized:

    Philips og Moberg gjør på  avtalemessig grunnlag gjeldende at Eik ikke har opphavsrett til den programkode som befinner seg i Mobergs "elektropakke", og derfor ikke kan kreve nedlagt forbud mot den programpakke Moberg markedsfører og heller ikke erstatning eller oppreisning for eventuelt tap som angivelig er lidt som følge av den angivelige urettmessige bruk av MOCS kildekode. Philips and Moberg makes the contractual basis that the current Oak does not have copyright to the code contained in Mobergs "electromagnetic package", and therefore can not claim the abandoned ban on the boxed Moberg markets and not compensation or reparation for any loss that is allegedly suffered as a result of the alleged improper use of MOCS source.

    Ved den samarbeidsavtale som ble inngått mellom Micro-Form og Philips den 27. If the cooperation agreement signed between the Micro-Form and the Philips 27 januar 1983, ble opphavsretten til MOCS overført til Philips. January 1983, was the copyright MOCS transferred to Philips. Et tolkningsmoment i denne forbindelse er avtalen mellom Micro-Form og Måldata AB av 21. An interpretation factor in this regard is the agreement between Micro-Form and Goal of AB 21 november 1989. November 1989. Avtalen om konvertering av MOCS fra programmeringsspråket MS COBOL til RM COBOL viser også at opphavsretten gikk over fra Micro-Form til Philips. The agreement on the conversion of MOCS from the programming language COBOL MS to RM COBOL also show that the copyright had passed from Micro-Form to Philips.

    Philips og Moberg foretok omfattende bearbeidelser av MOCS etterat samarbeidsavtalen var inngått. Gjennom disse bearbeidelser ble MOCS omskapt i en slik grad at det oppsto et nytt selvstendig åndsverk med eget opphavsrettslig vern. Philips and Moberg undertook comprehensive revision of MOCS after the cooperation agreement was signed. Through these manipulations was MOCS transformed to such an extent that there arose a new independent intellectual property with its own copyright protection. Rettighetshaverne til MOCS har derfor ingen krav mot Philips eller Moberg. The holders of MOCS therefore has no claim against Philips or Moberg.

    Eik er uansett ikke rett saksøker i saken. Oak is anyway not the plaintiff in the case. Overdragelsene av opphavsretten til MOCS fra Micro-Form til Måldata AB og deretter fra Måldata AB til Eik er ugyldige fordi Philips som kravshaver etter samarbeidsavtalen av 1983 mellom Micro-Form og Philips ikke har gitt samtykke til overdragelsene av Micro-Forms oppfyllelsesplikter etter avtalen med Philips. Transfer of copyright to MOCS from Micro-Form Goal AB and then from the target data AB to Oak is invalid because Philips claims that failed after the cooperation agreement of 1983 between Micro-Form and Philips have not consented to the transfer of Micro-Forms compliance obligations under the agreement with Philips .

    Eik har dessuten ingen rettigheter til MOCS fordi det ikke foreligger noen sammenhengende rekke av overdragelser fra Micro-Form til Eik. Oak also has no rights to the MOCS because there is no continuous series of grants from the Micro-Form to the Oak. Micro-Form overdro opphavsretten til MOCS til det norske selskapet Måldata AS, ikke til morselskapet Måldata AB. Måldata AB var derfor ikke i posisjon til å kunne overdra noen opphavsrett til MOCS til Eik. Micro-Form conferred copyright of MOCS for the Norwegian company Goal AS, not to the parent target data AB. Goal Data AB was therefore not in a position to be able to assign any copyright to the MOCS to Oak. Dessuten må det legges til grunn at opphavsretten til MOCS var overført fra Micro-Form til Data Programs AS, som var et selskap eid av de samme interessenter som sto bak Micro-Form. Moreover, it must be assumed that the copyright of MOCS was transferred from the Micro-Form for Data Programs AS, which was a company owned by the same stakeholders who were behind Micro-Form. Dette fremgår av at det i regnskapet til Data Programs var aktivert kostnader til utvikling av programvare, det vil si MOCS. This appears from that in the accounts of Data Programs were activated costs for software development, that is, MOCS.

    Micro-Forms overdragelse av MOCS er også ugyldig fordi de originære opphavsmenn, Harald Dankertsen og Mons Lunde, ikke har avgitt noe samtykke til overdragelsen. Micro-Forms transfer of MOCS is also invalid because the original authors close, Harald Dankertsen and Mons Lunde, has not made any consent to the transfer. Det vises til at etter åndsverkloven § 39 annet ledd kan opphavsrett ikke overdras videre uten samtykke fra den originære opphavsmann. It appears that the Copyright Act § 39 second paragraph, the copyright is not transferable without further consent of the original author close. Unntaket for overdragelse av opphavsrett sammen med overdragelse av en forretning eller forretningsavdeling får ikke anvendelse. The exception for the transfer of copyright, along with the transfer of a business or business section shall not apply.

    Eik har intet erstatningskrav mot Philips eller Moberg eller EM-Data på kontraktsmessig grunnlag. Det gjøres gjeldende at Eiks erstatningskrav er foreldet, idet det ble reist mer enn ett år etterat Eik fikk eller burde ha fått kunnskap om den angivelige opphavsrettskrenkelse. Oak has no claim against Philips or Moberg and EM data on contractual basis. It is claimed that Eiks claims are outdated, as it was built more than a year after the Oak had or ought to have knowledge of the alleged copyright infringement. Eik fikk eller burde ha fått kunnskap om Mobergs produkt lenge før august 1993, idet Moberg markedsførte dette aktivt på fagmesser ol i hele perioden fra 1990. Oak had or ought to have knowledge of Mobergs product long before August 1993, as Moberg marketed this active at trade shows, etc. for the entire period from 1990.

    Uansett er ikke de alminnelige vilkår for erstatningsplikt oppfylt i denne sak. Whatever is not the general conditions for liability met in this case. Det ble ikke utvist noen uaktsomhet eller noe forsett fra Philips' eller Mobergs side i forbindelse med Philips' overføring av sine rettigheter til MOCS til Moberg i 1990. It was not expelled any negligence or any purpose from Philips or Mobergs of any of Philips' transfer of their rights to MOCS to Moberg in 1990. Det var heller ikke uaktsomt av Moberg å fortsette å markedsføre sin elektropakke etterat Eiks advokat hadde varslet Moberg om Eiks krav og bedt Moberg slutte å bruke kildekode fra MOCS i sin programpakke. There was no negligence by Moberg to continue to market its electric package after Eiks lawyer had notified Moberg about Eiks requirements and asked Moberg stop using the source code from the MOCS in his suite.

    Videre er det ikke oppstått noe økonomisk tap for Eik eller Eiks rettsforgjengere. Moreover, it is not experiencing any financial loss for Oak or Eiks rettsforgjengere. Om Philips ikke hadde overført rettighetene til MOCS til Moberg i 1990, ville allikevel ikke Eik eller dets rettsforgjengere fått noen større inntekter enn de disse har hatt i den forløpne periode. About Philips had not transferred the rights to MOCS to Moberg in 1990, would still not Oak or its rettsforgjengere get any more revenue than they have had in the preceding period.

    Det var heller ingen årsakssammenheng mellom Philips' overføring av rettighetene til MOCS til Moberg og det inntektstap Eik angivelig har hatt. There was no causal connection between Philips' transfer of rights to MOCS to Moberg and the income Oak allegedly had.

    Eventuelt tap var ingen adekvat følge av mulig feil forøvet av Philips eller Moberg. Any loss was not adequate due to possible errors perpetrated by Philips or Moberg.

    Moberg har ikke pådratt seg noe erstatningsansvar overfor Eik på opphavsrettslig grunnlag, idet Moberg ikke har overtrådt åndsverkloven § 54 jf kapitel 1 og 2. Moberg has not incurred any liability to Oak on copyright grounds, as Moberg has not violated the Copyright Act § 54 cf chapter 1 and 2

    Eik kan ikke kreve dekket eventuelle tap som er lidt av rettsforgjengerne Micro-Form eller Måldata. Kravene kan ikke anses overdratt til Eik. Oak can not claim any loss suffered by rettsforgjengerne Micro-Form or target data. These requirements can not be deemed transferred to Oak.

    Under enhver omstendighet kan ikke Eik kreve mer enn tapt nettofortjeneste fra 1994, det vil si etterat Moberg ble gjort oppmerksom på at Eik mente å ha opphavsrett til MOCS og rett til å nekte Moberg å benytte kildekode fra MOCS i sin programpakke, jf åndsverkloven § 55 annet ledd. In any case can not claim more than Oak loss of net profits from 1994, ie after Moberg was made aware that the Oak believed to have the copyright to the MOCS and the right to refuse Moberg to use source code from the MOCS in his suite, see Copyright Act § 55 subparagraph.

    Hvis Eik skulle få  medhold i sitt krav på erstatning, gjør Philips og Moberg gjeldende motkrav basert på at Micro-Forms personale, som samarbeidet med Philips om videreutvikling av MOCS, la endringer utviklet for og eiet av Philips inn i den versjon av MOCS som Micro-Form hadde. If Oak should be upheld in its claim for compensation, the Philips and Moberg current counterclaims based on the Micro-Forms staff, who worked with Philips for the further development of the MOCS, let the changes developed and owned by Philips in the version of the MOCS that Micro Form had. Micro-Form og dets rettsetterfølgere utnyttet uberettiget Philips' eiendom i senere markedsføring og salg. Dette motkrav overstiger Eiks erstatningskrav. Micro-Form and its right successors exploited unwarranted Philips' property in the future marketing and sales. This counterclaim exceeds Eiks claims.

    Under enhver omstendighet kan Eik ikke for lagmannsretten kreve noen oppreisning for ikkeøkonomisk krenkelse, idet Eik etter salget av MOCS til Infotech Partner AS ikke lenger er innehaver av opphavsretten til MOCS. In any case can not for Oak High Court claim any damages for non economic offense, as Oak after the sale of MOCS for Info Tech Partnership is no longer the holder of copyright to MOCS. Dessuten er forsett eller grov uaktsomhet ikke utvist av Philips eller Moberg. In addition, fraud or gross negligence is not expelled by Philips or Moberg.

    Philips bestrider å  ha medvirket til Mobergs eventuelle krenkelse av opphavsretten til MOCS. Etter 1990 var Philips ute av datamarkedet og uten noen innflytelse på Mobergs forretningsvirksomhet. Philips dispute to have contributed to Mobergs any infringement of copyright for MOCS. After 1990 the Philips out of the computer market and without any influence on Mobergs business. Mobergs status som forhandler for Philips opphørte ved mottagelsen av Philips' erklæring av 13. Mobergs status as a distributor for Philips stopped at the reception of Philips' declaration of 13 februar 1990. February 1990.

    Eiks krav om forbud mot Mobergs markedsføring av elektropakken bestrides, idet det vises til at Eik ikke har opphavsrett til MOCS kildekode. Eiks requirements prohibiting Mobergs marketing of electrical package is disputed, as it is shown that the Oak is not the copyright of MOCS source.

    Prosessuelt gjør Philips og Moberg gjeldende at Eik etter overdragelsen av opphavsretten til MOCS til Infotech Partner AS ikke har noen rettslig interesse i forbudskravet. Kravet begjæres avvist av den grunn. Of process, the Philips and Moberg current at Oak after the transfer of copyright to MOCS to InfoTech Partnership has no legal interest in the prohibition requirement. The claim requested to be dismissed for that reason.

    Det vil være et særskilt frifinnelsesgrunnlag for Moberg at det er umulig å fastsette rammene for et forbud mot EM-Datas regnskapsprogram. There will be a special basis for acquittal Moberg that it is impossible to establish the framework for a ban on EM-Data's accounting system. Uansett foreligger ingen opphavsrettskrenkelse ved regnskapsprogrammet. Whatever exists no copyright infringement by the accounting program.

    Byrettens saksomkostningsavgjørelse er feil, idet saken for byretten ble dels vunnet, dels tapt. Court saksomkostningsavgjørelse is incorrect, as the case for the City Court was partly won and partly lost. Eik krevet i stevningen ca kr 11,6 millioner i erstatning uten henvisning til rettens skjønn, men ble kun tilkjent kr 1 million. Oak demanded in the writ approximately U.S. $ 11.6 million in compensation without regard to the court's discretion, but was only awarded £ 1 million. Dette tilsier at hovedregelen om at hver av partene skal bære sine egne saksomkostninger, må komme til anvendelse for byretten. This suggests that the general rule that each party shall bear its own legal costs, must apply for the City Court.

    Ankemotparten henholder seg til byrettens dom og kan også i det vesentlige slutte seg til byrettens domsgrunner. Respondent pursuant to the court's verdict and is also in essence join the court's judicial reasons. Eik krever erstatning og oppreisning for Mobergs urettmessige bruk av MOCS-kode før og etter byrettens dom samt forbud mot Mobergs fortsatte bruk av MOCS-kode. Oak requires compensation and redress for Mobergs improper use of MOCS code before and after the court's verdict and the ban on Mobergs continued use of the MOCS code. For lagmannsretten har Eik særlig fremhevet: For the Court of Appeal has Eik particularly highlighted:

    Det gjøres gjeldende at Mobergs programpakke "elektropakken" innebærer rettsstridig utnyttelse av deler av kildekoden til MOCS. It is claimed that Mobergs boxed "electromagnetic package" means unlawful use of parts of the source code for MOCS.

    Philips fikk ved samarbeidsavtalen av 1983 ingen opphavsrett til MOCS, kun en rett til markedsføring til kunder med Philipsmaskiner samt en rett til videreutvikling av og tilføyelser til programmet. Philips had the cooperation agreement of 1983 no copyright to the MOCS, only a right to marketing to customers with Philip machines and a right to further development of and additions to the program. Avtalen om konvertering av MOCS fra ett programmeringsspråk til et annet innebar ingen overføring av opphavsrett. The agreement on the conversion of MOCS from one programming language to another entailed no transfer of copyright. Det samme gjelder andre avtaler som på uformelt grunnlag ble truffet mens samarbeidet pågikk, om endringer, feilrettinger og tilpasninger av MOCS. The same applies to other agreements such as the informal basis was hit while collaboration was taking place, changes, bug fixes and adaptations of the MOCS.

    Philips' og Mobergs anførsel om at Eik ikke er rett saksøker fordi Eik ikke er innehaver av opphavsretten til MOCS, bestrides, idet Eik har ervervet opphavsretten gjennom en sammenhengende rekke av overdragelser fra de opprinnelige opphavsmenn Mons Lunde og Harald Dankertsen. Philips' and Mobergs quotation that Oak is not just suing because Oak is not the holder of the copyright MOCS, disputed, as Oak acquired the copyright through a continuous series of transfers from the original authors Mons Lunde and Harald Dankertsen. Disse overdro først opphavsretten til Micro-Form, som igjen overdro den til Måldata AB. These conferred first copyright for Micro-Form, which conferred the Goal AB. Overdragelsen skjedde som ledd i overdragelse av virksomheten. The transfer took place as part of the transfer of the business. Måldata AB overdro opphavsretten videre til SF-Data AS i forbindelse med at Jotne AS ervervet aksjene i Måldata AS. Goal AB conferred copyright on the SF-Data AS in connection with the Jotne AS acquired the shares in the target data AS.

    Det gjøres gjeldende at det var Måldata AB som var kjøper av opphavsrettighetene til MOCS, ikke Måldata AS. It is claimed that it was the target data AB, which was buying the copyrights to the MOCS, not Goal AS. Dette fremgår klart av teksten til avtalen mellom Micro-Form og Måldata AB. This is clear from the text of the agreement between Micro-Form and target data AB.

    Det gjøres gjeldende at Dankertsen og Lunde i realiteten samtykket i de overføringer av opphavsretten til MOCS som fant sted fra Micro-Form til Måldata AB og fra Måldata AB til Eik. It is claimed that Dankertsen and Lunde in fact consented to the transfer of copyright to the MOCS that took place from Micro-Form Goal AB and AB from the target data to the Oak. Lunde og Dankertsen var ansatt i Data Programs AS som etter avtale med Micro-Form ivaretok det løpende utviklingsarbeide. Lunde and Dankertsen was employed by Data Programs AS in agreement with Micro-Form ensured the ongoing development work. Ved overdragelsen til Måldata AB fikk de ansettelse i Måldata ABs norske datterselskap Måldata AS, hvor de fortsatte å arbeide med utvikling av MOCS. If the transfer to the target data AB got the employment in the target data AB's Norwegian subsidiary, Goal AS, where they continued to work on development of the MOCS. Da Måldata AB solgte opphavsretten til MOCS til Eik, fulgte Dankertsen og Lunde med og ble ansatt i Infotech Partner. When the target data AB sold the copyright of MOCS for Eik, followed Dankertsen and Lilly with and joined Infotech Partner. De var således hele tiden kjent med overdragelsene uten å fremkomme med noen innsigelser og må anses å ha gitt samtykke hver gang. Thus they are constantly aware of the transfer without occur with some objections, and must be considered to have given consent each time.

    Det bestrides at Data Programs AS hadde noen opphavsrett til MOCS. It denied that Computer Programs AS had no copyright to MOCS. Micro-Form og Data Programs hadde i det vesentlige de samme eiere, og det var en praktisk ordning for dem å la Micro-Form være innehaver av opphavsretten, mens det andre selskapet ble brukt til vedlikehold og videreutvikling. Micro-Form and Data Programs had essentially the same owners, and it was a convenient arrangement for them to let the Micro-Form is the holder of the copyright, while the other company was used for maintenance and further development.

    Det bestrides at opphavsretten ikke ble overført fra Dankertsen og Lunde til Micro-Form da Micro-Form ble stiftet. It is disputed that the copyright was not transferred from Dankertsen and Lunde to Micro-Form, when Micro-Form was founded. Det var opphavsretten til MOCS som var det aktivum som utgjorde grunnkapitalen i Micro-Form. It was copyrighted MOCS that there were assets which amounted to starting capital of Micro-Form.

    Det bestrides at det var nødvendig å innhente samtykke fra Philips for å kunne overdra opphavsretten til MOCS til Måldata AB. It is disputed that it was necessary to obtain consent from Philips in order to assign the copyright to MOCS Goal AB. Ethvert samarbeide med Philips var på det tidspunkt opphørt, og Micro-Form hadde oppfylt alle sine forpliktelser til feilretting, vedlikehold og videreutvikling. Any work with Philips was at the time ceased, and Micro-Form had fulfilled all its obligations to the debugging, maintenance and further development. Philips hadde således ikke noe mer å kreve av Micro-Form, og derfor intet krav på å bli forespurt om samtykke til overdragelsen. Philips had therefore nothing more to require of Micro-Form, and therefore no claim to be asked for consent to the transfer.

    Det bestrides at overdragelsen av opphavsretten til MOCS fra Micro-Form til Måldata AB og fra Måldata AB til Eik er ugyldig fordi Philips som kravshaver etter samarbeidsavtalen av 1983 ikke har gitt samtykke. It denied that the transfer of copyright to MOCS from Micro-Form Goal AB and AB from the target data to the Oak is invalid because Philips claims that failed after the cooperation agreement of 1983 has not given consent. Samarbeidet mellom Micro-Form og Philips opphørte omkring utgangen av 1985, og det var ingen grunn til å innhente noe samtykke til overdragelsene fra Philips. The collaboration between Micro-Form and Philips ended around the end of 1985, and there was no reason to obtain any consent to the transfer from Philips.

    Det bestrides at Micro-Form har oppgitt opphavsretten til MOCS. It is disputed that the Micro-Form has given the copyright to MOCS. Micro-Form arbeidet med MOCS helt frem til det tidspunkt da opphavsretten ble overdratt til Måldata, og Måldata fortsatte å bearbeide og markedsføre MOCS til Eik ble eier av opphavsretten. Micro-Form work with MOCS until the time when the copyright was transferred to the target data and target data continued to engage in and promote MOCS to Oak was the owner of the copyright.

    Det bestrides videre at Eik har overdratt sitt erstatningskrav. The disputed further that Oak has assigned its claims. Ved overdragelsen av opphavsretten til MOCS fra Eik til Infotech Partner, ble det uttrykkelig avtalt at Eik skulle beholde alle forpliktelser og krav i forbindelse med denne sak og selv bære tap eller motta gevinst som saken måtte utbringe. If the transfer of copyright to MOCS from Oak to Infotech Partner, it was expressly agreed that the Oak would retain all liabilities and claims in connection with this matter and even bear losses or receive the prize as the case may propose.

    Det bestrides at erstatningskravet er foreldet. It is disputed that claim has expired. Eik fikk ikke kjennskap til Mobergs krenkelse av Eiks opphavsrett før Dankertsen, som da var blitt ansatt i Elektrisk Produksjon AS, ble oppmerksom på Mobergs produkt og dets innhold av programkode fra MOCS og varslet Eik om det. Oak had no knowledge of Mobergs infringement of copyright Eiks before Dankertsen, who had been employed by the Electric Production AS, was aware Mobergs product and its content of program code from the MOCS and notified Oak about it. Først 12. First 12 august 1993 fikk Eik nødvendig kunnskap. August 1993 was Oak necessary knowledge.

    Foreldelsesfristen ble avbrutt ved at Eik 30. The limitation period was interrupted by the Oak 30 juni 1994 krevet voldgiftssak reist, jf foreldelsesloven § 15 nr. 3. June 1994 demanded arbitration raised, cf Limitations Act § 15 paragraph 3

    Det gjøres gjeldende at Eik har krav på at lagmannsretten nedlegger forbud mot at Moberg og datterselskaper fortsetter å benytte og markedsføre programmer hvor elementer av MOCS kildekode inngår som bestanddeler. It is claimed that the Oak is entitled to the appellate court declares a moratorium on the Moberg and its subsidiaries continue to employ and promote programs in which elements of the MOCS source code is included as constituents. Dette krav kan gjøres gjeldende selvom Eik har overdratt opphavsretten til MOCS til Infotech Partner, idet det i overdragelsesavtalen ble tatt uttrykkelig forbehold, jf ovenfor forsåvidt angår erstatningskravet. This requirement can be applied even though Oak has assigned the copyright to the MOCS Infotech Partner, as the assignment of the contract was made expressly subject, see above as regards the compensation claim.

    Det gjøres gjeldende at Eik har krav på erstatning fra Philips og Moberg og EMData for de krenkelser av opphavsretten til MOCS som disse har gjort seg skyldig i. It is claimed that the Oak is entitled to compensation from Philips and Moberg and EMData for the infringement of MOCS that these have been guilty in. Krenkelsen har ført til økonomisk tap for Eik; Philips og Moberg har utvist subjektiv skyld - forsett eller uaktsomhet - det er årsakssammenheng mellom det Philips og Moberg har gjort, og den skadefølge som er oppstått; og tapet er ikke så fjernt og avledet at det må sies å være upåregnelig. The violation has resulted in economic losses for Eik, Philips and Moberg has demonstrated subjective fault - intention or negligence - it is a causal connection between Philips and Moberg has done, and the skadefølge that is occurring, and the loss is not as remote and derivative that it must said to be accidental.

    Det gjøres gjeldende at Eik også kan kreve erstatning for ikkeøkonomisk skade. It is claimed that Oak also can claim compensation for non economic damages. Det er inngått uttrykkelig avtale mellom Eik og Infotech Partner om at Eik skal beholde alle rettigheter og plikter som måtte bestå i forbindelse med saken her.Det bestrides at Philips kan gjøre gjeldende noe motkrav mot Eiks krav på erstatning og oppreisning. It is made explicit agreement between Oak and Infotech Partner that Oak will retain all rights and duties as may be in connection with the case her.Det disputed that Philips may enforce any counterclaim against Eiks entitled to compensation and redress. Det innebar ingen krenkelse av rettigheter tilhørende Philips at Micro-Forms folk benyttet resultatet av utviklingsarbeider på MOCS oppnådd i forbindelse med samarbeidet mellom MicroForm og Philips til oppdatering av den versjon av MOCS som Micro-Form markedsførte til andre enn Philips. It entailed no violation of the rights of Philips Micro-Forms that people used the results of development work on MOCS achieved in connection with cooperation between the Micro Form and Philips to update the version of the MOCS that Micro-Form marketed to anyone other than Philips.

    Byrettens saksomkostningsavgjørelse aksepteres selvom Eik ikke fikk full dekning for alle sine saksomkostninger for byretten. Court saksomkostningsavgjørelse welcome although Oak did not get full coverage for all their legal costs for the City Court.

    Lagmannsretten er så  langt det gjelder Eiks krav for byretten, kommet til det samme resultat som byretten. The appellate court is as far as it applies Eiks requirements for the City Court, reached the same result as the City Court. Lagmannsretten kan forsåvidt også i det vesentlige slutte seg til byrettens domsgrunner som det vises til. The appellate court may so far in the essential infer court's adjudication of reasons referred to. Når det gjelder Eiks nye krav for lagmannsretten fører også disse fram. When it comes Eiks new requirements for the appellate court also carry these out. Det bemerkes: It should be noted:

    Lagmannsretten behandler først spørsmålet om dataprogrammet MOCS kommer inn under det vern som følger av åndsverkloven § 1 og § 2. The appellate court treats the first question about the computer program MOCS come under the protection provided by the Copyright Act § 1 and § 2

    Det følger av åndsverkloven § 1 at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. It follows from the Copyright Act § 1 that it creates an intellectual property, copyrighted work. Med åndsverk forstås i loven litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, derunder datamaskinprogrammer. With intellectual property is understood in the law of literary, scientific or artistic work of any kind and regardless of expression and expression, including computer programs. Ifølge § 2 gir opphavsretten opphavsmannen enerett innen de grenser som er angitt i åndsverkloven, til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten i opprinnelig eller bearbeidet skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, eller i annen teknikk. According to § 2 gives the copyright creator's exclusive rights within the limits specified in the Copyright Act, to dispose of the intellectual property by make copies of it and by making it available to the public in their original or edited form, in translation or adaptation, or in any other technique .

    Som det fremgår av lovteksten, er et åndsverk noe som "skapes". As stated in the statutory text, is an intellectual property which "created". Bestemmelsen er forstått slik at det må foreligge en individuell og skapende innsats fra frembringerens side - det frembrakte må fremstå som resultat av skapende åndsarbeide. This provision is understood that there must be an individual and creative effort from the produce's side - it brought about must emerge as a result of creative intellectual work. Loven forutsetter at det er skapt noe subjektivt nytt, hvilket medfører et krav om originalitet. The law presumes that it's created something new subjective, which involves a claim for originality. Åndsverkloven vern aktiveres bare hvis det frembrakte verk har verkshøyde eller åndsverkkvalitet. Frembringelsen må fremstå som noe mer enn resultatet av et rent rutinearbeide, men kravet om verkshøyde medfører ikke at det skal foretas noen kvalitetsvurdering av det frembrakte. Copyright Act protection is only activated if the plant has brought work height or intellectual quality. WORK must appear as nothing more than the result of a purely routine work, but the requirement for plant height does not mean that it will make any quality assessment of it brought about. Hvorvidt frembringelsen nyter vern, beror på en konkret vurdering. Whether the work enjoys protection depends on a specific assessment.

    Når det gjelder opphavsrett til programvare, bemerkes at det er et programs konkrete uttrykk som er beskyttet, ikke idé, metode, prinsipp eller lignende. When it comes to copyrighted software, noted that there is an application's specific expression that is protected, no idea, method, principle or the like. Dette må  forstås slik at det er programmets nærmere utforming slik det fremkommer ved en ordning av setninger og disses meningsinnhold, som beskyttes. Det må skilles mellom overflatestruktur (sekvenser av tegn) og dypstruktur (sekvenser av meningsinnhold). This must be understood so that it is closer to design the program as provided by an arrangement of sentences and their meaning, which is protected. It must distinguish between surface structure (sequences of characters) and dypstruktur (sequences of meaningful content). Hvis det er for stor likhet mellom to verker på rent tegnmessig basis, vil det kunne lede til plagiatkonklusjon. Overflatestrukturen må derfor være opphavsrettslig vernet sålangt det forøvrig foreligger verkshøyde. If there is too much similarity between the two works on pure character wise basis, it could lead to plagiarism conclusion. The surface structure must therefore be copyright protected so far by the way are work height. Lagmannsretten anser også at gitte sekvenser av meningsinnhold i programform vil kunne gis opphavsrettslig vern. The appellate court also believes that given sequences of meaningful content in the application form will be given copyright protection. Såsant disse har verkshøyde, vil ikke andre uten samtykke kunne publisere eller selge fremstillinger av samme sekvens av meningsinnhold, enten det er i form av et program, algoritme, eller andre former for beskrivelse. Unless the work they have height, will not others without permission to publish or sell the representations of the same sequence of meaning, whether in the form of a program, algorithm, or other forms of description.

    Det er opplyst at det var lite norsk programvare tilgjengelig for mikromaskiner da disse begynte å komme på markedet i begynnelsen av 1980-årene. It is informed that there was a small Norwegian software available for micro computers as they began to come on the market at the beginning of the 1980s. Dankertsen og Lunde hadde yrkeserfaring som programmerere i stormaskinmiljø, og de så tidlig at det ville oppstå et marked for programvare for administrativ databehandling på mikrodatamaskiner for små og mellomstore bedrifter. Gjennom bevisførselen for lagmannsretten er det godtgjort at de utviklet original programvare for regnskapsføring, reskontrobokholderi, fakturering, lageroppfølging og lagerkontroll. Dankertsen and Lilly had professional experience as programmers in the mainframe environment, and so early that it would cause a market for software for administrative computing for micro-computers for small and medium businesses. Through the power of evidence to the court of appeal, it is well made that they developed the original software for accounting, reskontrobokholderi, billing, inventory tracking and stock control.

    Deler av programmet var salgbart høsten 1982. Parts of the program was salable in the autumn of 1982. Maskinleverandører ble kontaktet mot slutten av samme år, og samtidig med at forbindelsen med Philips ble opprettet, ble programmet distribuert til mange kunder direkte eller via en annen maskinleverandør. Programmet fantes i to versjoner, én for enkeltbedrifter til egen regnskapsføring og én for regnskapskontorer. Machinery Suppliers were contacted by the end of that year, and at the same time that the relationship with Philips was created, the program was distributed to many customers directly or through another machine supplier. The program was found in two versions, one for individual companies to own accounting and one for accounting offices. Programsystemet har fra starten av vært, og er fortsatt, i bruk hos mange kunder. Program system has from the start been, and still is, used by many customers.

    Byretten har vurdert spørsmålet om MOCS hadde verkshøyde slik: City Court has considered the question of MOCS had plant height as follows:

    Kildekoden står sentralt ved rettens vurdering av om MOCS har verkshøyde. The source code is central to the court's assessment of the MOCS has plant height. Kildekoden inneholder et sett med instruksjoner til datamaskinen, skrevet i et programspråk. Rammene for hva programsystemet kan inneholde, og derved for hva dette kan få datamaskinene til å utføre, er gitt ved disse instruksjoner. The source code contains a set of instructions to the computer, typed in a program language. The framework for what the application system may contain, and thus for what it can get computers to perform, is given by these instructions.

    Kildekoden består av flere vesentlige elementer: a) Ett vesentlig element i kildekoden er copyområdene, som beskriver utformingen av hvert enkelt dataregister. The source code consists of several essential elements: a) One essential element in the source code is the copy area, which describes the layout of each data register. Retten legger til grunn som alt overveiende sannsynlig at copyområder tilsvarende de som er fremlagt for enkelte av MOCS-programmene, i det vesentlige også fantes i resten av programsystemet. Court recognizes that all highly probable that the copy areas corresponding to those presented for some of the MOCS programs, in essence also existed in the rest of the application system. Endel av de fremlagte copyområdene er av helt grunnleggende karakter for et regnskapssystem. Some of the submitted copy areas are of fundamental character for an accounting. Som eksempel kan nevnes copyområdet for bilagsregister, kontoplan og bedriftskartotek. Det legges til grunn at utformingen av copyområdene for MOCS utgjorde et stort og omfattende arbeid. For instance, copy the site for the journal register, account planning and bedriftskartotek. It is assumed that the design of the copy area for MOCS constituted a large and comprehensive work. Utformingen må ha krevet grundig kjennskap til regler og rutiner for regnskap, brukernes arbeidsområde, de aktuelle datamaskiners funksjoner og om datasystemutvikling. The design must have required a thorough knowledge of rules and procedures for accounting, users of work, the particular computer functions and the computer system development. b) Et annet vesentlig element i kildekoden er linkområdet, som brukes for å utveksle informasjon mellom de ulike programmene i systemet. b) Another essential element in the source code is the link area, which is used to exchange information between the different programs in the system. Dette er fremlagt for hele MOCS-systemet. Utformingen av linkområdet er ikke, som copyområdene, begrenset på grunn av regnskapsreglene, og det står fritt opp til systemutvikleren å utforme dette. This is submitted to the MOCS system. The design of the link site is not, as a copy areas, limited because of accounting rules, and it is free up to the system developer to design this. c) Et tredje vesentlig element i kildekoden er I/O-driveren, som er bygget for å håndtere copyområdene, som programsystemet er avhengig av. c) A third essential element in the source code is I / O driver, which is built to handle the copy areas, such as program the system depends.

    Denne delen av programsystemet sørger for inn- og utlasting av data mellom datamaskinens primærhukommelse og maskinens eksterne hukommelse. This part of the application system provides for loading and unloading of data between the computer's primary memory and the computer's external memory.

    For utformingen av I/O-driveren gjelder, som for linkområdene, at den ikke er undergitt begrensninger på grunn av regnskapsreglene. For the design of I / O driver applies, as the link areas, is not subject to restrictions because of accounting rules. d) De tre ovenfor nevnte elementer i kildekoden i MOCS - copyområdene, linkområdet og I/O-driveren - utgjør etter rettens mening til sammen en meget omfattende og helt vesentlig del av kildekoden. d) The three above-mentioned elements in the source code in MOCS - copy areas, link area and I / O driver - make up for the court's opinion together a very comprehensive and essential part of the source code. De danner programsystemets grunnleggende strukturer. They form the application system's basic structure. De viser også at et fjerde element, arbeidet forut for utarbeidelsen av de øvrige elementene, den grunnleggende utviklingen av datamodellen, er et omfattende og kvalifisert arbeid. They also show that a fourth element, the work provided for the preparation of the other elements, the basic development of data model, is a comprehensive and qualified labor.

    De fire nevnte elementene innebærer en individuell skapende innsats som er av en så kvalifisert karakter at programsystemet etter rettens mening klart har åndsverkkvalitet (verkshøyde). The four elements mentioned means an individual creative effort that is of such a nature that qualifies the application system after the court's opinion clearly has intellectual quality (plant height). Det er da opphavsrettlig beskyttet etter åndsverkloven § 2. It is thus copyrighted by the Copyright Act § 2

    Lagmannsretten slutter seg til byrettens premisser på dette punkt og er således enig i at MOCS hadde verkshøyde da samarbeidsavtalen mellom Micro-Form og Philips ble inngått i januar 1983. The appellate court concludes that the court's premises at this point, and accordingly agree that the MOCS had plant height when the cooperation agreement between Micro-Form, and Philips was signed in January 1983.

    Det har i saken vært innvendt fra Philips' side at de tidligste versjoner av MOCS led av feil og mangler som reduserte dens praktiske anvendelighet, men dette kan ikke frata programvaren dens åndsverkkvalitet. It has been objected in the case of Philips' side that the earliest versions of MOCS suffered from errors and defects which reduced its practical applicability, but this can not deprive the software its intellectual quality. De feil og mangler som de tidligste versjoner av MOCS har vært beheftet med, har under ingen omstendigheter vært av en slik karakter at det får betydning ved bedømmelsen av om dataprogrammet er vernet i opphavsrettslig forstand. The errors and deficiencies that the earliest versions of MOCS has been associated with, under no circumstances have been of such a nature that it will be important in the evaluation of whether the computer program is protected in the copyright sense.

    Vilkårene for vern etter åndsverkloven § 1 og § 2 er til stede. The terms of protection for intellectual property law § 1 and § 2 are present.

    Lagmannsretten behandler så Philips' anførsel om at opphavsretten til MOCS ble overdratt til Philips ved samarbeidsavtalen mellom Micro-Form og Philips av 27. januar 1983. The appellate court treats as Philips' quotation that the copyright to the MOCS was transferred to Philips of the cooperation agreement between Micro-Form, and Philips of January 27, 1983.

    Det fremgår av ingressen til avtalen at den gjelder for maskiner som markedsføres og produseres av Philips og omfatter kjøp og vedlikehold av MicroForm standardsystemer, forhandlerrettigheter og konsulentbistand fra Micro-Form til Philips. It appears from the introductions to the agreement that applies to machines that are marketed and manufactured by Philips and includes the purchase and maintenance of Micro Form standard systems, reseller rights and consultancy support from the Micro-Form to Philips.

    Avtalens punkt 1 gjelder "kjøp av standard programvare", og punktene 2 - 7 har sammenheng med dette. Agreement paragraph 1 applies to "the purchase of standard software", and points 2 to 7 has to do with this. Punkt 8 gjelder spesialutvikling av programvare. Item 8 applies to the special development of software.

    I henhold til avtalens punkt 1 skal Philips og Philips' forhandlere ved kjøp av standard programvare fritt kunne selge systemet for maskiner som markedsføres og produseres av Philips, og de har rett til å foreta endringer, tilpasninger og utvidelser av systemet.

    Det fremgår av punkt 6 at Philips ikke har rett til å overdra programmer eller dokumentasjon til andre maskinleverandører eller programvarehus. Philips kan kun overdra bruksrett, ikke eiendomsrett til sine kunder. Philips har rett til å overdra bruksrett til bransjeorganisasjoner som kan gi denne videre til sine medlemsbedrifter for bruk på Philips maskiner.

    I punkt 7 er det under visse forutsetninger bestemt at ved endring, tilpassing eller utvidelse av et "MF basert system" forplikter Philips seg til å tilby oppdraget til Micro-Form, hvis Philips eller Philips' forhandlere selv ikke ønsker å utføre arbeidet. For systemer "som hovedsakelig er levert av MF, forplikter Philips seg til å anbefale MF for spesialprogrammering som Philips eller Philips forhandlere ikke ønsker å foreta selv".

    Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at partenes hensikt da avtalen ble inngått, var å gi Philips avgrensede rettigheter til den standard programvare som Micro-Form leverte, samt å gi et rammeverk for nærmere avtale mellom Micro-Form og Philips om konsulentbistand, derunder bistand til spesialprogrammering. Avtalen er på mange punkter ikke klar, og ordlyden kan sies dels å være selvmotsigende.

    Lagmannsretten legger til grunn at Micro-Form ga Philips mer omfattende rettigheter enn en vanlig bruksrett, men at Micro-Form ikke overførte opphavsretten til programmer til Philips. Ved denne vurdering er følgende momenter vektlagt:

    Det er opplyst og må  legges til grunn at Micro-Form fortsatte å markedsføre bruksrettigheter til programvaren MOCS til andre enn Philips etterat samarbeidsavtalen med Philips ble inngått, og det er også på det rene at MicroForm hadde en samarbeidsavtale for levering av programvare til en annen maskinleverandør, Informasjonssystemer AS.

    Philips' konkrete behov var knyttet til lanseringen av P3000-maskinserien. For Philips var det viktig å ha egnet programvare til P3000 tilgjengelig fra begynnelsen av. Uten slik programvare ville det være mye vanskeligere å oppnå noe salg av maskiner. Men Philips' behov var også avgrenset; til å gjelde markedsføring og salg for egne maskinserier til Philipskunder. Disse begrensninger i Philips' behov er også klart reflektert flere steder i samarbeidsavtalen.

    Prosedyren for lagmannsretten har særlig vært konsentrert omkring innholdet i samarbeidsavtalens punkter 7 og 8.

    Avtalens punkt 7 inneholder en forutsetning om at Philips skulle ha rett til å endre, tilpasse eller utvide programsystem levert av Micro-Form, men dette punkt kan ikke fortolkes som å inneholde noen overføring av opphavsrett til Philips. I punkt 1 er uttrykket "kjøp" av programvare benyttet, men lagmannsretten finner heller ikke i denne språkbruk noe avgjørende holdepunkt for at opphavsrett skulle overføres til Philips.

    De rettigheter som Philips fikk angående standardprogram, må ut fra partenes intensjoner og behov naturlig forstås som en tillatelse fra opphavsmennene til å bearbeide programmene innenfor rammen bruk på Philipsmaskiner. Retten til bearbeidelse omfattet ikke bare rettelser av feil i programmene, men også forbedringer i sin alminnelighet, og tilføyelse av nye funksjoner i tillegg til de opprinnelige. Lagmannsretten kan ikke se at de rettigheter som dette avtalepunkt ga Philips, gir avgjørende holdepunkt for å anse opphavsretten til programmet overført til Philips.

    Samarbeidsavtalens bestemmelser i punkt 8 om spesialutvikling av programvare angir - det i og for seg selvfølgelige - at Philips kan tegne avtale med MicroForm om spesialutvikling av programmer for Philips eller Philipskunder. Denne bestemmelsen gir ikke Philips noe rettskrav på at Micro-Form skal påta seg slikt oppdrag, og heller ikke Micro-Form noe rettskrav på at Philips skal tildele Micro-Form slikt oppdrag. Tilføyelsen i annet ledd om at hvis Philips betaler den totale utvikling, skal Philips ha eksklusiv rettighet til "systemet", må naturlig forstås som eksklusiv "rettighet" til resultatet av slikt oppdrag. Hva slags rettighet det her siktes til, er ikke sagt, men når bestemmelsen leses i sammenheng og i lys av partenes behov og intensjoner er det naturlig å forstå punktet slik at meningen var å gi Philips opphavsrett til slik betalt spesialutvikling, og dermed at Micro-Form ikke uten videre skulle ha rett til å "videreselge" eller på annen måte overlevere slik spesialutvikling av programvaren eller gjøre det kjent for tredje part. Bestemmelsene i punkt 8 må med hensyn til fordeling inter partes av opphavsrett, slik lagmannsretten ser det, forstås som motsetninger til det som var avtalt for standardprogrammer i punkt 7.

    Lagmannsretten kan ikke se at leveranseavtalen av 27. januar 1983, inngått samtidig med samarbeidsavtalen, ga opphavsrett til MOCS. Denne avtale spesifiserte at Micro-Form skulle levere "MFs std. ADB-system, inkludert modul for regnskapsbyråer, under varemerket "MOCS"". Avtalen anga hvilke funksjoner MOCS inneholder, og videre at "systemet" skulle "leveres i programkode (source) for operativsystemet CP/M eller MP/M og under programmeringsspråket COBOL80". Det het videre at systemet med dokumentasjon skulle være levert klart til "eventuell konvertering". Noen nærmere holdepunkter til støtte for overdragelse - som generelt sett bør kreve klar avtalehjemmel - kan ikke lagmannsretten se at lar seg utlede av leveranseavtalen.

    Philips og Moberg har under henvisning til samarbeidsavtalen punkt 14 anført at Micro Form må  anses for å ha gitt opp sine rettigheter til MOCS. Selskapene har særlig vist til at Micro Form reelt sett var insolvent i 1988 - før avtalen med Måldata ble inngått. Det forhold at Micro Form må anses for å ha gitt opp rettigheter til MOCS gir støtte for at selskapet, som følge av bestemmelsene i samarbeids- og leveringsavtalen, bedømte sine rettigheter til MOCS som uaktuelle på det tidspunkt. Til ytterligere støtte for at Micro Form bedømte rettighetsspørsmålet slik, har selskapene vist til at forholdet til Philips ikke er nevnt, hverken i avtalen mellom Micro Form og Måldata eller forsåvidt i den etterfølgende avtalen mellom Måldata og Eik. Anførslene kan ikke føre frem.

    Avtalen mellom Micro Form og Måldata viser at forholdet til MOCS' kildekode og dermed også naturlig opphavsretten til programmet, sto sentralt for disse parter. Det er etter lagmannsrettens vurdering naturlig å se det slik at når avtalen var taus om forholdet til Philips, skyldtes det at Micro Form anså sine kontraktsplikter overfor Philips som oppfylt og at avtalene med Philips derfor ikke lenger hadde praktisk interesse. Riktignok er det så at det for Måldata kunne være av betydning å kjenne til at Philips innehadde vidtrekkende rettigheter til MOCS ifølge samarbeidsavtalen fra 1983, omenn begrenset til Philips' maskinpark og - kunder. Men det lar seg ikke av dette utlede støtte for at Philips etter Micro Forms oppfatning innehadde opphavsrett til MOCS, og dermed kan heller ikke slikt utledes av den korresponderende taushet om Philips i avtalen som ble inngått senere mellom Måldata og Eik.

    Endelig kan ikke lagmannsretten se at opphøret av Micro Form og omstendighetene i den forbindelse gir noen støtte for Philips' og Mobergs syn på den opphavsrettslige bedømmelse av samarbeidsavtalen og leveringsavtalen fra 1983.

    Etter dette er lagmannsretten kommet til at Philips ikke overtok opphavsretten til MOCS ved samarbeidsavtalen eller den etterfølgende leveringsavtale. Lagmannsretten går så  over til å drøfte om opphavsrett til MOCS ble overført i tiden som fulgte etter at disse avtaler ble inngått.

    Philips og Micro-Form inngikk 28. november 1983 en avtale der Micro-Form skulle systemere og programmere et merverdiavgiftsregnskap (momsregnskap) som skulle integreres i MOCS-regnskap. I avtalens punkt 5 het det at Philips og MicroForm "har begge lik eiendoms og opphavsrett til resultat". Philips har anført at denne avtale viser at partenes utgangspunkt må ha vært at Philips hadde fått seg overdratt opphavsrett til MOCS, men at det for momsregnskapets del ble gjort et unntak, slik at også Micro-Form skulle være medinnehaver av opphavsrett. Eik har anført at denne avtale er et eksempel på en avtale om slik spesialutvikling av programvare som er omhandlet i samarbeidsavtalens punkt 8 og hvor det var fastsatt at hvis Philips betalte arbeidet, skulle Philips ha eksklusiv rettighet til systemet. Lagmannsretten kan ikke se at denne såkalte "momsavtalen" viser at partene var av den oppfatning at opphavsretten til MOCS var overført til Philips. Hvis dét skulle være tilfellet, kan det vanskelig ses at Micro-Form ville ha noen interesse i å få en delt opphavsrett til momsprogrammet. Det er mer naturlig å se det slik at i dette tilfelle var partene enige om å gjøre et unntak fra prinsippet om at Philips skulle få eksklusiv opphavsrett til hva Philips betalte for å få spesialutviklet.

    Etterat samarbeidsavtalen og leveranseavtalen mellom Micro-Form og Philips var inngått, arbeidet både Philips' folk og Micro-Forms folk videre med MOCS. Feil ble rettet, nye funksjoner utviklet, og det ble inngått separat avtale mellom Micro-Form og Philips om konvertering av MOCS fra programmeringsspråket MS80 til programmeringsspråket RM COBOL. MOCS skrevet i MS80 eller COBOL80 var som nevnt foran et énbrukersystem, det vil si et system hvor det bare var én arbeidsstasjon av gangen som kunne behandle data og programmer. Det er opplyst at hensikten med denne konvertering var å gjøre det mulig å kjøre MOCS som et flerbrukersystem - et system hvor flere brukere med hver sin arbeidsstasjon skulle kunne arbeide med felles data og programmer.

    Lagmannsretten kan ikke se at det etterfølgende utviklingsarbeide som ble gjort dels av partene i fellesskap, dels av Philips på egen hånd, eller konverteringen av programmet fra én "dialekt" av programmeringsspråket til en annen "dialekt" innebar noen overføring av opphavsrett av MOCS som sådan til Philips. Ingen av disse faktiske handlinger kan tolkes som dispositive utsagn vedrørende opphavsretten til MOCS. De bygget alle på det grunnlag som forelå gjennom samarbeidsavtalen, de etterfølgende avtaler og mer uformelle avtaler og forståelser som oppsto i løpet av og i forbindelse med samarbeidet.

    Lagmannsretten behandler så spørsmålet om Philips gjennom bearbeidelse av MOCS hadde utviklet et programsystem som var et nytt selvstendig verk som Philips hadde opphavsrett til og kunne utnytte uten samtykke fra Micro-Form.

    Det følger av åndsverkloven § 4 annet ledd at den som oversetter eller bearbeider et åndsverk, ikke kan råde over verket på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket, selvom han har opphavsrett til verket i den bearbeidede skikkelse. Bearbeideren skaper sitt verk "oppå" eller "inni" en annens verk, og han får av den grunn bare opphavsrett til selve bearbeidelsen. Denne opphavsrett er avhengig av originalopphavsmannens i den forstand at bearbeideren ikke kan utgi eller på annen måte råde over sin bearbeidede versjon uten på forhånd å innhente samtykke fra den som har frembrakt originalverket, jf Stray Vyrje: Opphavsrettens ABC, 1987, side 135.

    Ved vurdering av om det i opphavsrettslig forstand foreligger et utviklet programsystem som kan anses som nytt og selvstendig i forhold til MOCS, er det hensiktsmessig å foreta en sammenligning av MOCS og det Philips hadde utviklet pr. 1990. 1990. Tematisk blir dette en plagiatvurdering. Lagmannsretten bemerker om sammenligningsvurderingen først at fremstilling av tilstrekkelig lange sekvenser av tilstrekkelig likt meningsinnhold i et beskyttet verk uten samtykke eller annen lovlig adgang, vil kunne være en krenkelse. Lengden og graden av likhet for tilnærmet like sekvenser, eventuelt også antallet, i det originale og det etterlignede, vil være avgjørende for plagiatvurderingen.

    Ved sammenligning av programmer i forbindelse med en plagiatvurdering, vil symbolsammenligning ha betydning. Stort sammenfall av fritt valgte symboler uten plausible forklaringer indikerer plagiat. Samme feilskrivninger av symboler i to programmer, vil også være en særlig kilde til påvisning av plagiering. Også syntaktisk likhet mellom to programmer eller programdeler indikerer plagiering. Selvom frihetsgraden i programmeringsspråk er mindre enn i naturlige språk, gjenstår stor frihet med hensyn til å uttrykke det samme meningsinnhold.

    Likeså må semantisk likhet være et sentralt kriterium for plagiatvurderingen.

    Leksikalsk analyse av programmer etablerer programmets symboler, men leksikalsk likhet kan ikke være en forutsetning for å avgjøre plagiat. Rene substitueringer av tegn med andre tegn kan ikke hindre at et program blir ansett som plagiat av et annet. Heller ikke uvesentlige endringer av datatyper og lignende. Det avgjørende må være en syntaktisksemantisk likhet mellom de to programmer som sammenlignes. Er imidlertid meningsinnholdet tilstrekkelig likt, vurdert setning for setning, må plagiat kunne konstateres, selv med store syntaktiske forskjeller.

    Lagmannsretten legger til grunn at det helt fra den første kontakt mellom Philips og Micro-Form var Philips' klargjorte hensikt å anskaffe et programsystem som skulle kunne brukes innenfor et flerbrukermiljø basert på Philipsmaskiner, og at Philips var klar over at MOCS var utviklet som énbrukersystem. Konverteringen fra MS80 til RM COBOL må derfor ha vært forutsatt av partene da de inngikk samarbeidsavtalen, og den kan ikke anses som noe mer enn en "oversettelse" fra en "dialekt" av et programmeringsspråk til en annen "dialekt" av det samme programmeringsspråk. Slik oversettelse eller konvertering kan ikke innebære at det oppstår noe nytt selvstendig åndsverk som den som betaler konverteringen, får opphavsrett til.

    Philips har påberopt seg at Philips etterhvert foretok så mange bearbeidelser og endringer av MOCS at det oppsto et nytt verk som Philips har opphavsrett til. Philips har vist til at det i lovforarbeidene og utenlandsk rettspraksis er en viss støtte for at et opprinnelig opphavsrettslig beskyttet verk kan være gjenstand for så omfattende bearbeidelse at den opprinnelige opphavsrett går tapt, og bearbeideren får sin egen opphavsrett.

    Lagmannsretten kan etter bevisførselen ikke se at Philips kan høres med at man har bearbeidet MOCS på en så omfattende måte at det er oppstått et nytt, uavhengig åndsverk som Philips kan nyte sitt eget opphavsrettslige vern for.

    Det er fastsatt i åndsverkloven § 4 første ledd at opphavsmannen ikke kan sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at Philips har benyttet MOCS på en slik måte at et nytt og selvstendig åndsverk er oppstått. Den bearbeidelse av MOCS som skjedde og som førte frem til Philips' programvare PHIMS, kan Philips således ikke råde over på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket, jf åndsverkloven § 4 annet ledd.

    Etter bevisførselen for lagmannsretten, hvor det særlig ble fokusert på sammenligning av en tidlig versjon av kildekoden for MOCS og EM-Datas regnskapsdel som bygger på PHIMS, finner lagmannsretten det klart at vesentlige deler av PHIMS og EM-Datas regnskapsdel er uforandret kildekode som stammer fra MOCS. Særlig i copyelementene var det store likheter, og lagmannsretten fikk også demonstrert eksakte likheter i forbindelse med I/O-driverne som MOCS benyttet, men som Philips implementerte direkte i PHIMS. Likheter ned i de enkelte delprogrammer viser - selvom betydelige forandringer og forbedringer er gjort - at det etter en helhetsvurdering må anses at det forelå et bearbeidet MOCS. Det er således ikke oppstått noe nytt og selvstendig åndsverk som Philips har opphavsrett til uavhengig av opphavsretten til MOCS.

    Det er ikke bestridt at PHIMS og Philips' elektropakke bygget på MOCS, og heller ikke at EM-Datas elektropakke bygger på Philips' elektropakke. Under ankeforhandlingen er det dokumentert identitet, setning for setning, i omfattende programdeler i MOCS og i elektropakkens versjoner 5 og 6 slik EMData selger den. Med identitet siktes til like symboler, lik setningsstruktur og likt meningsinnhold. Dette kan ikke ha fremkommet tilfeldig.

    Lagmannsretten legger etter dette til grunn at EM-Datas elektropakke i versjoner 5 og 6 er bearbeidelser av MOCS.

    Den løpende foretatte bearbeidelse av MOCS som Philips har gjort, har hatt hjemmel i den samarbeidsavtale Philips inngikk med Micro-Form i 1983. Men avtalen ga - som fremholdt ovenfor - ikke Philips noen rett til å videregi bruksrett til andre enn brukere av Philips' maskiner og under bestemte forutsetninger til visse bransjeorganisasjoner. Ytterligere spredning var ikke hjemlet.

    Lagmannsretten konkluderer således med at opphavsretten til MOCS ikke ble overdratt til Philips, og at det ikke oppsto noen ny, selvstendig opphavsrett for Philips gjennom omskaping.

    Lagmannsretten behandler så spørsmålet om opphavsretten til MOCS er overdratt til Eik.

    Det er opplyst at Lunde og Dankertsen under arbeidet med å utvikle MOCS stiftet aksjeselskapet Micro-Form 16. november 1982, og lagmannsretten legger til grunn at de overførte sin opphavsrett til MOCS som et naturalinnskudd av aksjekapital. Videre legger lagmannsretten til grunn at opphavsretten til MOCS ble overdratt fra Micro-Form til det svenske selskap Måldata AB ved avtale av 21. november 1989. I avtalens punkt 2 første ledd heter det:

    MDAB vertar per 1989-11-01 produkten MOCS (i det följande kallat MOCS) inklusive alla rättigheter avseende produkten såsom äganderätt, utveckling och underhåll av produkten.

    Lagmannsretten kan ikke se at det er holdepunkt for at Micro-Form overdro opphavsretten til Måldata ABs norske datterselskap Måldata AS, slik som Philips har anført.

    Videre ble opphavsretten til MOCS overdratt fra Måldata AB til SF-Data AS ved avtale av 20. september 1993. I avtalen heter det blant annet:

    Måldata AB selger alle rettigheter til MOCS til Kjøperen som får rett til full kommersiell utnyttelse av MOCS i enhver henseende i Norge inkludert Svalbard. Dette gjelder såvel MOCS runtime system som all kildekode (source) til MOCS. ... ...

    Kjøperen får eksklusiv enerett til MOCS i Norge. Dette betyr at kjøperen kan gjøre endringer av enhver art i programvaren etter eget ønske. ... ...

    Slik lagmannsretten ser det, innebærer denne avtale en videreoverdragelse av opphavsretten til MOCS til SF-Data. Samtidig overdro Måldata AB aksjene i Måldata AS til Jotne AS. SF-Data AS skiftet så navn til Eik Computing AS. Det var således Eik som etter en sammenhengende rekke av overdragelser var innehaver av opphavsretten da nærværende sak ble anlagt.

    Philips og Moberg har gjort gjeldende at overdragelsen av MOCS kildekode fra Micro-Form til Måldata er ugyldig fordi Philips som kravshaver i henhold til samarbeidsavtalen av 27. januar 1983 ikke har gitt samtykke til overdragelsen. Det Philips fikk ved samarbeidsavtalen av 27. januar 1983 og de etterfølgende avtaler mellom Micro-Form og Philips, var imidlertid visse avgrensede rettigheter til MOCS kildekode. Overdragelsesavtalen fra Micro-Form til Måldata gjør intet inngrep i disse rettigheter. I samarbeidsforholdet mellom Micro-Form og Philips hadde Micro-Form fullført sin leveranse. Etterfølgende bistand til feilretting, vedlikehold mv var ydet. Avtalen var således oppfylt fra Micro-Forms side. Noe kreditorsamtykke kan da ikke være noe vilkår for gyldigheten av overdragelse av retten til kildekoden.

    Innsigelsen fører derfor ikke frem.

    Når det gjelder spørsmålet om det er gitt samtykke til overdragelsene fra de originære opphavsmenn, legger lagmannsretten til grunn at Dankertsen og Lunde som medeiere i og ansatte hos Micro-Form var aktivt med på forberedelsene til og gjennomføringen av overdragelsen av opphavsretten til MOCS kildekode fra Micro-Form til det svenske selskapet Måldata AB i 1989. Denne medvirkning må rettslig sett bedømmes som å inneholde en samtidig godkjennelse fra deres side til den foretatte overdragelse.

    Ved neste overdragelse, fra Måldata AB til SF-Data AS, var Dankertsen og Lunde ansatt i Måldata AS, og lagmannsretten legger til grunn at de også denne gang var kjent med overdragelsen og ga samtykke stilltiende eller ved konkludent adferd.

    Det kan følgelig ikke legges til grunn at det ikke var gitt samtykke fra de originære opphavsmenn til MOCS til de overdragelser av opphavsretten som fant sted frem til SF-Data AS, eller nå Eik, ble innehaver av denne.

    Philips har videre subsidiært gjort gjeldende at rettighetene til MOCS lå hos aksjonærene i Micro-Form, ikke hos selskapet. Det skal således ikke foreligge noen gyldig overdragelse av kildekode fra Micro-Form til Måldata. Philips har i denne forbindelse vist til at samarbeidsavtalen mellom Micro-Form og Philips ikke ble omtalt i forbindelse med inngåelsen av avtalen mellom Micro-Form og Måldata AB om salg av rettighetene til kildekoden til MOCS.

    Lagmannsretten kan ikke se at denne innsigelse kan føre frem. Det vises til det som er nevnt ovenfor om at Dankertsen og Lunde overførte sin opphavsrett til MOCS til Micro-Form som et naturalinnskudd av aksjekapital.

    Philips har atter subsidiært påberopt at rettighetene til MOCS ikke lå hos Micro-Form men hos selskapet Data Programs AS, som i hovedsak var eiet av de samme personer som de som sto bak Micro-Form. Til støtte for dette har Philips anført at det i Data Programs' regnskap var aktivert utviklingsomkostninger for programvare.

    Det er opplyst for lagmannsretten at Dankertsen og Lunde innrettet seg slik at de lot retten til kildekoden tilligge Micro-Form, mens det var Data Programs som hadde ansatte som utførte vedlikeholds- og utviklingsarbeidet på programmet. Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig holdepunkt for at Data Programs også hadde fått overført til seg opphavsretten til kildekoden til MOCS.Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at opphavsretten til MOCS ble gyldig overdratt til Eik.

    Lagmannsretten behandler så betydningen av Philips' erklæring av 13. februar 1990 om overføring av Philips' systemrettigheter til Moberg Holding AS.

    Bakgrunnen for erklæringen var en avtale mellom Philips og Moberg Holding AS med datterselskaper etter det opplyste inngått pr. 1. 1. januar 1988 hvor Moberg fikk enerett til salg av spesifiserte programpakker og ikkeeksklusiv salgsrett til PHIMS standard regnskap- og reskontroprogram, fakturering-/ordre-/lagerprogram og standard lønnsprogram. I punkt 3 forbeholdt Philips seg rett til å selge standardsystemer til bransjer som Moberg ikke bearbeidet, mens Moberg i punkt 4 forpliktet seg til å sørge for vedlikehold og videreutvikling av programmene. I punkt 4 annet ledd het det at "eiendomsretten" for alle programmene nevnt i punkt 2.1 skulle gå over til Moberg fra 1. januar 1991, men det ble forutsatt at de frem til samme dato skulle selges på Philips maskiner. Det sistnevnte forstår lagmannsretten derhen at Moberg ikke skulle ha rett til å selge programmene for bruk på andre maskiner enn maskiner levert av Philips. Punkt 2.1 omfattet for PC og P3000 serien "Klientmodul" og "EIL-system". Sistnevnte var spesialprogramsystemet utviklet for bruk av elektroentreprenører, og som blant annet inneholdt en regnskapsdel basert på MOCS, den såkalte "elektropakken".

    Ved brevet fra Philips til Moberg av 13. februar 1990 viste Philips til vesentlige endringer i de markedsmessige og økonomiske forhold og "aksepterte" at Moberg fikk "full eiendomsrett ... uten forbehold" til de systemer som var omhandlet i avtalen av 1. januar 1988. 1988-avtalens punkter 3 og 4 bortfalt samtidig. Det er opplyst at Philips på denne tid nedla sin dataavdeling og sluttet å markedsføre datamaskiner og -programmer.

    Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at Philips ikke vurderte samarbeidsavtalen mellom Micro-Form og Philips av 1983 i forbindelse med erklæringen av 1990. Som lagmannsretten har bemerket ovenfor, er imidlertid lagmannsretten kommet til at Philips ikke hadde utviklet noe nytt, selvstendig opphavsrettslig beskyttet dataprogramsystem pr. 13. 13. februar 1990.

    Lagmannsretten legger til grunn at både PHIMS og elektropakken til Moberg inneholdt opphavsrettslig vernet programkode fra MOCS. Det vises til det som er sagt ovenfor i forbindelse med spørsmålet om Philips utviklet ny selvstendig programvare med uavhengig opphavsrettslig beskyttelse.

    Ved bevisførselen for lagmannsretten ble det som nevnt foretatt en sammenligning av mange forskjellige deler av kildekodene for den versjon av MOCS som forelå ved inngåelsen av samarbeidsavtalen mellom Micro-Form og Philips i 1983, og programmet EM-Data som var en del av elektropakken til Moberg. Klare likhetstrekk ble funnet, og det fremgikk at MOCS-kode var kopiert inn i EM-Data, blant annet ved at skrivefeil i MOCS kunne finnes igjen i EM-Data.

    Lagmannsretten konkluderer etter dette med at Philips' erklæring av 13. februar 1990 innebar en krenkelse av opphavsretten til MOCS, en rett som på det tidspunkt lå hos Måldata AB, og senere ble overdratt til Eik. Erklæringen var således i strid med åndsverkloven § 4 annet ledd så langt den ga Moberg anledning til å råde over en bearbeidelse av Micro-Forms åndsverk på en måte som gjorde inngrep i opphavsretten til originalverket. Lagmannsretten finner at erklæringen av 1990 forsåvidt innebar et rettsbrudd som gir grunnlag for et krav om erstatning for økonomisk tap og oppreisning for ikkeøkonomisk skade og for krav om forbud, forutsatt at betingelsene forøvrig for slike reaksjoner er oppfylt.

    Eiks krav omfatter såvel nedleggelse av forbud mot Mobergs og datterselskapers fortsatte bruk av MOCS kildekode som krav om erstatning og oppreisning. Lagmannsretten behandler først kravet om forbud.

    Moberg har anført - generelt - at vilkårene for nedleggelse av forbud ikke er til stede, og dessuten at Eik under enhver omstendighet ikke kan opprettholde et krav om forbud for lagmannsretten - i alle fall ikke slik kravet er utformet. Eik har solgt rettighetene til ITp, som nå eies av PC-Systemer ASA.

    Eiks utforming av punkt 2 i påstanden ble endret i ankeforhandlingen. Endringene ble foretatt for å søke punktet presisert, og innebærer ikke en utvidelse av Eiks krav som Philips og Moberg kan kreve avskåret etter fristreglene for det i tvistemålsloven. Forøvrig kan ikke lagmannsretten se at det er grunnlag for å avvise punkt 2 i Eiks påstand fordi den er for upresis til at det kan gis dom overensstemmende med påstanden.

    Byretten kom til at Mobergs markedsføring og salg er rettsstridig fordi det innebærer en utnyttelse av MOCS som omfattes av Eiks enerett etter åndsverkloven § 2, som Eik ikke har gitt Moberg samtykke til, jf åndsverkloven § 4 annet ledd. Byretten fant at vilkårene for å gi dom for et forbud var til stede, etter bl a å ha drøftet forholdet til åndsverkloven § 56 om inndragelse av ulovlig fremstilte eksemplarer og til lovens forskjellige bestemmelser om tvangslisens. Lagmannsretten kan også på dette punkt i det vesentlige slutte seg til byrettens vurderinger og konklusjon. Eiks endelige påstand om forbud er etter lagmannsrettens vurdering utformet slik at den på adekvat måte forbyr markedsføring og salg av MOCS standard programvare slik den også er blitt oversatt og bearbeidet av Philips og Moberg, uten at påstanden omfatter programvare som disse selskapene har kunnet utvikle fritt, uavhengig av MOCS.

    Anførselen om at forbudskravet ikke kan føre frem, eller må avvises, på grunn at Eiks salg av rettighetene til ITp, kan heller ikke føre frem. Som nevnt ovenfor, legger lagmannsretten til grunn at opphavsretten i 1993 ble overdratt til Eik, og at Eik i november 1996 overdro opphavsretten videre til sitt datterselskap ITp, som deretter ble solgt. Avtalen av 11. november 1996 inneholder bl a bestemmelser som regulerer forholdet til vår rettstvist. På avtaletidspunktet avventet partene byrettens dom. Forholdet til rettstvisten er særskilt regulert i avtalens punkt 4 hvorfra hitsettes:

    Eik beholder sine partsrettigheter og forpliktelser overfor de saksøkte i den verserende tvist med nevnte parter, uavhengig av det salg denne avtale omfatter. I dette ligger bl a at alle erstatningskrav, herunder for fremtidige tap, som gjelder brudd på opphavsrettigheter og/eller mislighold av avtale, beholdes av Eik.

    Eik har rett til å  inngå avtale med EM-Data og Moberg Holding hvoretter det aksepteres at disse selskaper fortsatt utnytter den programvare de har pr. i dag, og som er gjenstand for tvisten. Et eventuelt vederlag for dette tilfaller Eik. Det nevnes særskilt at en avtale eller forlik ikke kan gi EM-Data eller Moberg Holding større rettigheter enn den bruk de utøver i dag.

    Det må legges til grunn at ITp - og deretter PC-Systemer - var kjent med og innforstått med Eiks krav om forbud overfor Philips og Moberg i medhold av åndsverkloven § 4 annet ledd. Det er ut fra det siterte i avtalens punkt 4 naturlig å se det slik at kjøperen av opphavsrettighetene til MOCS tilla Eik å forfølge et krav om forbud eventuelt også i ankeinstansen. Dersom forbudskravet ikke lenger skulle kunne opprettholdes i tvisten ville det forøvrig innebære en for Moberg tilfeldig fordel; ved at rettsstridig markedsføring og salg ikke lenger kunne hindres gjennom domstolenes bestemmelse om forbud. Lagmannsretten drøfter nedenfor salgsavtalens betydning for Eiks nye krav for lagmannsretten om erstatning og oppreisning.

    Eik gis etter dette medhold i punkt 2 i sin påstand, idet lagmannsretten som nevnt også slutter seg til Eiks endelige påstandsutforming.

    Når det gjelder erstatningskravene, behandler lagmannsretten først spørsmålet om det foreligger ansvarsgrunnlag i forhold til Philips og Moberg. Lagmannsretten kan også for disse spørsmål slutte seg til byrettens bemerkninger og konklusjon. Når det gjelder forholdet til Philips føyes det til:

    Philips' erklæring av 13. februar 1990 om overføring av angivelige rettigheter til Moberg innebar et mislighold av samarbeidsavtalen av 1983 mellom Micro-Form og Philips. Etter vanlige obligasjonsrettslige regler medfører mislighold av avtale erstatningsplikt for misligholderen. Vilkårene for obligasjonsrettslig erstatningsansvar er de samme som for erstatning for brudd på åndsverkloven, jf nedenfor.

    Etter åndsverkloven § 55 kan skade som voldes ved overtredelse som nevnt i åndsverkloven § 54, kreves erstattet etter alminnelige erstatningsregler. Er en opphavsmanns rett krenket forsettlig eller grovt uaktsomt, kan han dessuten tilkjennes et pengebeløp som oppreisning for skade av ikkeøkonomisk art. Selvom gjerningsmannen skulle ha handlet i god tro, kan den fornærmede uansett skadens størrelse kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulovlige handling. Blant de handlinger som er omhandlet i § 54 og som kan gi grunnlag for erstatningskrav etter § 55, er overtredelse av bestemmelser gitt til vern for opphavsretten i eller i medhold av åndsverkloven kapitel 1 og 2 (§ 1 til § 38 b), derunder å råde over et opphavsrettslig beskyttet verk i strid med § 4 annet ledd.

    Forat erstatning skal kunne tilkjennes etter de alminnelige erstatningsregler, må det foreligge et økonomisk tap; gjerningsmannen må ha handlet forsettlig eller uaktsomt; det må være årsakssammenheng mellom handlingen og skaden, og skaden må ligge innenfor det som må ses som en påregnelig følge av handlingen.

    Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at da Philips ved årsskiftet 1989-1990 besluttet å nedlegge sin datavirksomhet og planla disponeringen av de rettigheter man hadde på dataområdet, var det ingen av de ansvarlige innen Philips' organisasjon som vurderte hvilke begrensninger som lå i samarbeidsavtalen mellom Micro-Form og Philips av 1983. Det er mulig at ingen av dem som handlet på Philips' vegne den gang, var klar over samarbeidsavtalen av 1983 eller hvilke begrensninger den inneholdt, men etter lagmannsrettens oppfatning burde Philips' folk ha foretatt undersøkelser og brakt omstendighetene på det rene. Unnlatelsen av å gjøre dette innebærer etter lagmannsrettens vurdering uaktsom opptreden fra Philips' side som gir grunnlag for plikt til å betale skadeserstatning.

    Ved å inngå på  den reservasjonsløse overføringen til Moberg i 1990, kan det etter lagmannsrettens vurdering ikke være tvilsomt at Philips medvirket til Mobergs etterfølgende og rettsstridige bearbeidelse av MOCS. Philips' manglende angivelse av begrensningene i egne rettigheter til MOCS i 1990erklæringen må anses for å ha vært en betingelse for Mobergs misbruk i ettertid. Vilkårene for erstatning i åndsverkloven § 54 annet ledd jf § 55 er også til stede.

    Når det gjelder ansvarsgrunnlag i forhold til Moberg føyer lagmannsretten til:

    Lagmannsretten ser det slik at den krenkelse av opphavsretten til MOCS som skjedde fra Mobergs side, var en direkte følge av den erklæring Philips utstedte den 13. februar 1990. Lagmannsretten legger til grunn at Moberg fra midt på 1980-tallet, som en av Philips' betydeligste forhandlere, kjente til at Micro-Form og Philips samarbeidet om utviklingen av MOCS, og at det dreide seg om en programvare som hadde sitt opphav hos Micro-Form. Eik har for lagmannsretten ikke imøtegått byrettens konklusjon om at det for Mobergs vedkommende ikke foreligger skyldgrunnlag allerede fra 1990, og lagmannsretten har derfor ikke foranledning til å vurdere et slikt spørsmål nærmere. For Mobergs vedkommende følger ansvarsgrunnlaget i tiden fra 1990 og frem til 1994 (om det nærmere skjæringstidspunkt se nedenfor i forbindelse med rettens drøftelse av foreldelsesspørsmålet) av åndsverkloven § 55 annet ledd. Fra tidspunktet for når Moberg må anses for å ha kjent til Eiks pretensjon om opphavsrett, foreligger det utvilsomt et skyldgrunnlag.

    Lagmannsretten konkluderer etter dette med at også Moberg er erstatningsansvarlig overfor Eik, omenn over tid på forskjellige grunnlag. Forskjellene i grunnlag har i forhold til Moberg betydning for erstatningsutmålingen. Ansvaret etter åndsverkloven § 55 annet ledd er begrenset til utbetalt nettofortjeneste ved den ulovlige handling, mens ansvaret på skyldgrunnlag følger de vanlige erstatningsregler om årsakssammenheng og tap.

    Når det gjelder utmålingen av erstatningen, bemerker lagmannsretten først at erstatning etter åndsverkloven § 55 første og annet ledd ifølge teori og rettspraksis skal utgjøre et beløp som tilsvarer et rimelig vederlag for utnyttelsen, når ikke annet økonomisk tap kan påvises, jf Gaarder i NIR-1968-side 245 flg. på side 252 og Sijthoff Stray: Opphavsretten, 1989, side 314.

    I Eiks stevning til byretten ble Eiks erstatningskrav angitt til kr 11615000,-, mens den endelige påstand som ble nedlagt under byrettens hovedforhandling, gikk ut på  tilkjennelse av en erstatning fastsatt etter rettens skjønn basert på en helhetsvurdering blant annet av hva Philips måtte ha betalt i 1990 for å få overført opphavsrett til MOCS, og på at programmet hadde vært vellykket og blitt solgt i stor utstrekning. Byretten tilkjente Eik en erstatning på kr 1000000,- pluss renter, og anså Philips og Moberg solidarisk ansvarlige for beløpet. Eik har ikke motanket mot denne erstatningsfastsettelse, og den representerer således det øvre tak for hva lagmannsretten kan tilkjenne.

    Byretten har begrunnet erstatningsutmålingen slik:

    Avgjørelsen må bli skjønnsmessig. Flere momenter kommer inn ved vurderingen. Vederlaget skal dekke Mobergs utnyttelse av MOCS i strid med begrensningen i samarbeidsavtalen. Dette var for det første avtalens begrensning til maskiner som markedsføres og produseres av Philips, og for det annet forbudet mot videreoverdragelse i pkt. 6.

    Den ulovlige utnyttelsen omfatter dels markedsføring og levering av eksemplar av systemet til nye kunder, og dels levering av nye versjoner - eksemplarer - i forbindelse med vedlikehold mv Begge deler omfattes av

    Eiks enerett til MOCS ifølge Åndsverkloven § 2 jf. § 4 annet ledd. Men det må tas hensyn til at vederlaget bare skal dekke de deler av MOCS som er ulovlig utnyttet og den antatte verdi av disse for de saksøkte. Det skal ikke svares erstatning for de saksøktes utnyttelse av endringer av MOCS programvare som de selv har utviklet.

    Retten legger til grunn at Mobergs status som forhandler for Philips opphørte ved erklæringen av 13.02,90, og at all omsetning av PHIMS og EMDatas system etter dette har medført krenkelse av Eiks opphavsrett til MOCS. I tillegg har Moberg sannsynligvis solgt PHIMS til kunder som ikke har Philipsmaskiner, før 1990.

    Mobergs omsetning har ikke vært ubetydelig. At Mobergs selskaper ikke har hatt særlig overskudd kan i denne forbindelse ikke tillegges stor vekt.

    Vederlaget skal dekke Mobergs utnyttelse frem til forbudet trer i kraft. Vederlag for eventuell fortsatt utnyttelse må i tilfelle avtales mellom partene på bakgrunn av domsresultatet.

    Lunde og Dankertsen nedla mange årsverk i arbeid med design, systemspesifikasjoner og programmering av MOCS. Dette representerer en ikke ubetydelig kostpris for MOCS. Men det må også tas hensyn til at

    Philips stilte maskiner mv til disposisjon i henhold til samarbeidsavtalens pkt. 1 1, og de ressurser Philips forøvrig bidro med under samarbeidet.

    Philips ga kr 175000,- for rettighetene i 1983. Dette var antagelig en forholdsvis lav pris, fordi MF anså Philips som en viktig partner for å komme inn i markedet i startfasen. Den dekket kun den delen av markedet som gjaldt Philipsmaskiner, i Norge.

    Da MF overdro MOCS til Måldata AB i 1989, ble det avtalt vederlag for goodwill mv til en samlet verdi av ca kr 2,15 millioner som etter forholdene på den tiden antas å ha vært et forholdsvis høyt vederlag.

    Dette dekket imidlertid både det norske og svenske markedet, og Moberg har såvidt vites ikke omsatt PHIMS eller EM-Datas systemer utenfor Norge.

    Da Svein Flaen kjøpte rettighetene i 1993 betalte han et langt mindre beløp, kr 450000.-, som var bokført verdi i Måldata AB. Bakgrunnen for dette var Måldata ABs problemer med å finne en annen kjøper til MOCS.

    Denne prisen dekket kun rettighetene for Norge.

    Disse kjøpesummene dekket imidlertid omsetning av systemet i hele systemets levetid, mens det vederlag retten skal fastsette skal dekke utnyttelse i et begrenset tidsrom. Systemet representerer en forholdsvis gammel teknologi etter dagens forhold, men det har vist seg å ha lang levetid i markedet. Hvor lang levetid systemet vil vise seg å ha er uten betydning for vederlagsfastsettelsen som kun skal dekke tiden frem til forbudet trer i kraft.

    Det skal også tas hensyn til at erstatningen ikke skal dekke et avtalt vederlag, men en opphavsrettslig krenkelse. Preventive hensyn taler for at det skal koste mer å  krenke loven, enn å følge den.

    Retten finner etter en helhetsvurdering at erstatningen passende kan settes til kr 1000000,-. De saksøkte er solidarisk ansvarlige.

    Lagmannsretten kan i det vesentlige og resultatet slutte seg til byrettens erstatningsutmålingsvurdering. Lagmannsretten er også enig i at de ankende parter ilegges solidarisk ansvar for erstatningsbeløpet.

    Philips og Moberg har anført at erstatningskravet er foreldet. Også for dette spørsmål kan lagmannsretten i det vesentlige slutte seg til byrettens konklusjon og avgjørelsesgrunner.

    Etter foreldelsesloven § 3 nr. 2 regnes foreldelsesfristen for krav som oppstår ved mislighold, fra den dag da misligholdet inntrer. Videre foreldes etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 krav på skadeser statning eller oppreisning tre år etter den dag da skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den som er ansvarlig for skaden. Dertil følger det av § 10 nr. 1 at hvis fordringshaveren ikke har gjort erstatningskravet gjeldende fordi han har manglet nødvendig kunnskap om kravet eller om hvem som er skyldner, inntrer foreldelse tidligst ett år etter den dag da kravshaveren fikk eller burde ha skaffet seg slik kunnskap.

    Forliksklage fra Eik mot Moberg innkom til Oslo forliksråd 1. juli 1994. Ved brev fra advokat Olav Bergsaker på vegne av Eik til advokat Morten Steenstrup, som representerte Philips, av 30. juni 1994 ble voldgiftssak mellom Eik og Philips krevet igangsatt. Philips bestred at det forelå noen voldgiftsavtale mellom Eik og Philips, og avviste kravet om igangsetting av voldgiftssak. Eik reiste deretter sak mot Philips ved forliksklage som innkom til Oslo forliksråd 10. august 1994.

    Lagmannsretten legger til grunn at misligholdet av samarbeidsavtalen inntrådte ved Philips' avgivelse av erklæringen av 13. februar 1990 og at Moberg benyttet MOCS som et element i sin elektropakke iallfall fra 1990, det vil si tidligere enn tre år før forliksklagen mot Philips kom inn til forliksrådet. Spørsmålet blir således om Eik tidligere enn ett år før 10. august 1994 kjente til eller burde kjent til Mobergs ulovlige bruk av MOCS.

    Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at Eik fikk et varsel om mulig rettsstridig bruk av MOCS da Harald Dankertsen orienterte Eik om forholdet sommeren 1993, senest etter sommerferien 1993. Den 12. august 1993 mottok Eik beskrivelse av buntfilen fra EM-Datas system og konstaterte likhet med buntfilen i MOCS. Lagmannsretten er enig med byretten i at dette utløste en plikt for Eik til å foreta nærmere undersøkelse, og at foreldelsesfristen begynte å løpe noen tid etter dette tidspunkt. Det er unødvendig å ta stilling til når Eiks aktivitetsplikt inntrådte. I alle fall må det konkluderes at tidspunktet er mindre enn ett år før 10. august 1994.

    Eiks erstatningskrav er ikke foreldet.

    Philips og Moberg har også  anført at Eik ikke kan kreve erstatning for tap som gjelder perioden før Eik ervervet opphavsretten til MOCS. Som det fremgår ovenfor, var Måldata AB innehaver av opphavsretten i perioden fra 1989 til 1993. I overdragelsesavtalen mellom Måldata og SF-Data av 20. september 1993 het det blant annet at Måldata solgte "alle rettigheter til MOCS til Kjøperen som får full kommersiell utnyttelse av MOCS i enhver henseende ...". Lagmannsretten finner at med denne overdragelse må følge også mulige latente erstatningskrav som Måldata måtte ha ved overdragelsen. Skulle de ikke følge med i overdragelsen, burde de naturlig og uttrykkelig ha vært holdt utenfor overdragelsen, jf nedenfor med hensyn til hva som skjedde da Eik overdro opphavsretten til MOCS til ITp i 1996.

    Lagmannsretten finner etter dette at Eik er berettiget til å kreve erstatning også for den tid som krenkelsen av opphavsretten til MOCS rammet Måldata.

    Philips og Moberg anfører ytterligere subsidiært at Eik har overdratt sitt eventuelle erstatningskrav mot Philips og Moberg til ITp i 1996. Følgen av dette skulle være at Eik ikke har noen rettslig interesse i å fremme erstatningskravet for lagmannsretten. Lagmannsretten viser imidlertid til at i avtalen av 11. november 1996 er det gjort klart at partene har avtalt at Eik skulle beholde sine partsrettigheter og forpliktelser overfor Philips og Moberg i denne sak, herunder erstatningskrav for alle tap. Erstatningskravet for lidt tap eller - som her - som tilkjennes etter vederlagsbetraktninger, er et selvstendig pengekrav som må kunne forbeholdes overdrageren selvom de rettigheter som ligger til grunn for erstatningskravet, blir overdratt i ettertid.

    Innsigelsen fører således ikke frem.

    For lagmannsretten har Eik gjort gjeldende to nye erstatningskrav, begge med utgangspunkt i at Moberg har fortsatt den ulovlige bruk av MOCS til tross for det forbud som byretten nedla i dommen. Det kreves først erstatning i forhold til Philips og Moberg på skyldgrunnlag for inngrep i opphavsretten til MOCS i tiden fra byrettens dom. Forbehold om slik utvidelse ble tatt i anketilsvaret med henvisning til tvistemålsloven § 366. Innen den frist som forberedende dommer i lagmannsretten hadde satt etter tvistmålsloven § 375 fremsatte Eik også krav om oppreisning etter åndsverkloven § 55 første ledd annet punktum i forhold til Moberg. Det vises til Eiks påstand punkt 4 og 5 for lagmannsretten. I en ankesak kan påstanden med hensyn til et påkjent krav utvides når det gjøres sannsynlig at utvidelsen er begrunnet i omstendigheter som er inntrådt etter hovedforhandlingen i byretten, jf tvistemålsloven § 366. Om nye krav for ankeinstansen vises det til den nevnte bestemmelses annet ledd. Bestemmelsen i § 366 gjelder også for Moberg, jf Schei: Tvistemålsloven med kommentarer (bind II) side 287. Det er her ikke tvilsomt at Eiks krav er for sent fremsatt i forhold til § 366. Spørsmålet er da om kravene likevel kan fremmes med hjemmel i unntaksbestemmelsene i tvistemålsloven § 367 første ledd første og annet punktum.

    Lagmannsretten legger til grunn, og det er heller ikke bestridt, at Moberg har fortsatt å  markedsføre elektropakken med dens innhold av kode fra MOCS i tiden fra byrettens dom forelå. Det er på det rene at Philips og Moberg ikke har samtykket i fremsettelsen av Eiks nye krav.

    Eiks nye krav bør fremmes til realitetsbehandling. Det dreier seg om markedsføring og salg fra Mobergs side som selskapet har foretatt med åpne øyne, byrettens dom bl a på forbud til tross. Det legges til grunn at Philips har kjent til Mobergs aktivitet, uten at Philips har foretatt seg noe for å hindre de rettsstridige handlinger. For så vidt er vilkårene i begge unntaksreglene i tvistemålsloven § 367 første ledd til stede.

    Når det gjelder den materielle bedømmelse av Eiks nye krav har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, lagdommer Sundt-Ohlsen, kst. lagdommer Husebye og meddommerne, er kommet til at teksten i avtalen av 11. november 1996 innebærer at Eik også kan kreve erstatning for krenkelser som er skjedd etterat avtalen ble inngått. Flertallet legger til grunn etter bevisføringen at det var avtalepartenes hensikt å gi Eik denne rett. Flertallet ser betenkeligheter i, men finner ikke avgjørende grunner mot at retten til å kreve erstatning etter åndsverkloven § 55 for brudd på opphavsrett med fulle rettsvirkninger må kunne beholdes av selgeren av opphavsretten som ledd i det økonomiske oppgjøret ved salg av opphavsretten. Basert på de samme premisser som utmålingen av erstatningen for perioden før byrettens dom, er flertallet kommet til at erstatningen passende kan settes til kr 100000,-. Philips, Moberg og EM-Data er solidarisk ansvarlige for beløpet.

    Flertallet finner at også Eiks krav på oppreisning må føre frem. Det foreligger her i alle fall grov uaktsomhet fra Mobergs side, jf åndsverkloven § 55 første ledd 2. punkt. Plikten til å svare oppreisning er en selvstendig reaksjon som kan ilegges i tillegg til erstatning, men Agder lagmannsrett har i en tidligere sak tilkjent et byrå oppreisning ut fra at partene var enige om at byrået på grunnlag av avtaler med opphavsrettshavere var berettiget til å fremme oppreisningskrav, jf Sithjoff-Stray: Opphavsretten (1989) side 318.

    Flertallet legger til grunn at retten for Eik til å kreve oppreisning er implisitt blitt overdratt fra de originære opphavsmenn Dankertsen og Lunde til Micro-Form og deretter videre til Måldata og Eik, mens Eik ved den videre overdragelse av opphavsretten forbeholdt seg å beholde alle erstatnings- og andre krav som var gjenstand for nærværende sak. Oppreisningsbeløpet settes passende til kr 50000,-.

    Mindretallet, lagdommer Melander, bemerker:

    Eiks nye krav for lagmannsretten bygger på en forutsetning om at opphavsretten til MOCS er krenket av Moberg tiden fra byrettens dom. Det følger av en rekke av bestemmelsene i åndsverkloven at det er interessene til innehaveren av den opphavsrett som krenkes, som skal beskyttes. Se f eks lovens § 2, § 4 annet ledd og§ 54 første ledd litra a). Eiks nye krav gjelder krenkelser som i tid faller etter at Eik har overdratt sin opphavsrett til MOCS til andre. Regulært skulle dermed krav på erstatning og oppreisning for slike inngrep ligge til den nye innehaver av opphavsretten. Etter mindretallets syn kan det være tvilsomt om det er adgang etter åndsverkloven til å skille opphavsretten og krav som følge av inngrep i samme, fra hverandre. Mindretallet finner imidlertid ikke grunn til å ta standpunkt til et slikt spørsmål. Om det etter åndsverkloven er adgang til å gjøre et slikt skille, må det i alle fall forutsette at kravshaverens hjemmel er tilstrekkelig klargjort.

    I punkt 4 i Eiks avtale med ITp heter det om spørsmålet her, jf det som er sitert foran i lagmannsrettens bemerkninger, at alle erstatningskrav osv "...beholdes av Eik." Formuleringene her forstår mindretallet naturlig dithen at Eik ikke tillegges rett i punkt 4 til å forfølge krav bygget på fremtidige inngrep. I alle fall er ikke retten til å gjøre fremtidige krav gjeldende klargjort på tilstrekkelig måte. Etter mindretallets syn må det under enhver omstendighet være avgjørende.

    Mindretallet finner at Philips og Moberg må frifinnes for det nye erstatningskravet, og at Moberg må frifinnes for det nye oppreisningskravet. Mindretallet finner grunn til å presisere at Eiks nye krav for lagmannsretten står annerledes enn det for lagmannsretten opprettholdte krav på forbud mot markedsføring og salg. Avgjørelsen av Eiks forbudskrav for lagmannsretten er mindretallet enig i.

    Philips og Moberg har for det tilfelle at Eik skulle få helt eller delvis medhold i sitt erstatningskrav, gjort gjeldende motkrav som kreves brakt i motregning. For byretten reiste Philips og Moberg disse motkrav som motsøksmål, men motsøksmålet ble frafalt før hovedforhandlingen. Når kravet gjøres gjeldende i motregning kan en eventuell innsigelse om foreldelse fra Eiks side ikke føre frem.

    Grunnlaget for motregningskravet er at Philips og Moberg mener seg berettiget til vederlag for at Micro-Form benyttet programkode som representerte forbedringer av MOCS, og som var utviklet av både Micro-Forms og Philips' personale for Philips etter oppdrag fra Philips og betalt av Philips. Slik programkode benyttet Micro-Forms folk til å forbedre og videreutvikle den versjon av MOCS som Micro-Form markedsførte gjennom andre maskinleverandører eller til sine direktekunder.

    Etterat samarbeidsavtalen ble inngått, arbeidet folk fra Micro-Form og folk fra Philips dels i samarbeid, dels hver for seg, med endringer, tilpasninger og utvidelser av MOCS. For "momssystemet" avtalte de uttrykkelig delt opphavsrett til tross for at Philips skulle betale for arbeidet. Micro-Form drev på det tidspunkt fortsatt markedsføring av MOCS overfor andre kunder enn Philips' kunder, og samarbeidsavtalen inneholdt, som det er redegjort for foran, ikke noen enerettigheter for Philips til MOCS standard programvare.

    Lagmannsretten legger til grunn at Philips hadde fullt kjennskap til at MicroForm løpende og helt åpent innarbeidet rettelser av feil i og forbedringer av MOCS i sin kildekode. Når Philips aldri protesterte mot det i tiden som partene arbeidet under samarbeidsavtalen - protesten kom først ved erklæringen om motsøksmål for byretten - har det formodningen for seg at ordningen som sådan var omforent mellom partene. Det må være avgjørende. Eiks øvrige innsigelser mot motregningskravet behøver ikke lagmannsretten å gå inn på.

    Philips' og Mobergs motkrav fører etter dette ikke frem.

    Lagmannsrettens konklusjon forsåvidt angår erstatningsspørsmålet blir etter dette at byrettens ileggelse av solidarisk ansvar for en erstatning på kr 1000000,- til Eik blir å stadfeste. I tillegg tilkommer Eik en samlet erstatning på kr 100000,- fra Philips og Moberg på solidargrunnlag for inngrep i tiden fra byrettens dom, og dessuten i forhold til Moberg et krav på oppreisning med kr 50000,-.

    Philips har anført at byrettens saksomkostningsavgjørelse er feil fordi byretten tilkjente Eik erstatning for en vesentlig del av Eiks saksomkostninger til tross for at den anså saken dels vunnet, dels tapt av Eik. Det riktige må - etter Philips' og Mobergs oppfatning - være å ta utgangspunkt i at Eik krevet en erstatning på over 11 mill. kr og endte med å få bare 1 mill. kr

    Lagmannsretten bemerker at Eik vant frem i byretten med påstanden om forbud mot fortsatt bruk av MOCS kildekode, og med krav om erstatning, selvom retten tilkjente mindre enn krevet. I de prinsipielle spørsmål relatert til erstatningskravet fikk Eik medhold. Byretten beregnet Eiks samlede saksomkostninger til kr 1131488,- - deri inkludert halvdelen av utgiftene til fagkyndige meddommere - og tilkjente kr 800000,- som utgjør ca 70 % av kravet.

    Lagmannsretten finner at byrettens saksomkostningsavgjørelse bør stadfestes.

    Når det gjelder ankesaken, ser lagmannsrettens flertall det slik at anken fra Philips, Moberg og EM-Data har vært forgjeves. Det forhold at Eik avhendet opphavsretten før lagmannsretten behandlet saken, er uten betydning for omkostningsspørsmålet. Flertallet i lagmannsretten er kommet til at Eiks nye krav for lagmannsretten også må føre frem. Dette flertall finner, i overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven § 180 første ledd, at de ankende parter bør betale Eiks saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke ses å foreligge særlige omstendigheter som bør føre til fritagelse for erstatningsplikten. Ansvaret for omkostningene er solidarisk, jf tvistemålsloven § 178 annet ledd. I henhold til omkostningsoppgave fra Eiks prosessfullmektig utgjør omkostningene kr 838750,-, hvorav kr 404000,- er salær og kr 434750,- utlegg. Lagmannsrettens flertall legger oppgaven til grunn.

    Lagmannsrettens mindretall ser det slik at omkostningene for lagmannsretten må avgjøres slik at anken naturlig ses som en sak, mens Eiks nye krav må bedømmes som en sak for seg. Anken har ikke ført frem og Philips og Moberg bør på solidarisk grunnlag betale ankesakens omkostninger forsåvidt, jf tvistemålsloven § 180 første ledd, mens Eiks nye krav ikke har ført frem, jf tvistemålsloven § 172 jf § 180 annet ledd. Mindretallet finner etter utfallet av saken ikke grunn til å gå nærmere inn på hvorledes kostnadene bør fordeles mellom partene for lagmannsretten.

    Lagmannsretten ved forberedende dommer besluttet 6. oktober 1997 etter begjæring fra Eik å oppnevne fagkyndige meddommere utenfor de faste utvalg av meddommere. Beslutningen må forstås slik at oppnevnelse av fagkyndige meddommere utenfor utvalgene har vært i alle parters interesse. Etter tvistemålsloven § 169 annet punktum hefter under disse omstendigheter alle parter solidarisk overfor lagmannsretten for utgiftene til fagkyndige meddommere. Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, pålegges Philips, Moberg og EM-Data i det endelige oppgjør mellom partene å bære disse omkostninger, jf tvistemålsloven § 171.

    Dommen er avsagt under dissens når det gjelder Eiks nye krav på erstatning og oppreisning, forøvrig er den enstemmig.

    Domsslutning:

    1. 1. Moberg Holding AS og EM-Data AS forbys å markedsføre, selge eller på  annen måte gjøre bruk av regnskapssystemet EM Data i versjon 6 eller tidligere, samt copy- og linkområder, som i dag har betegnelsene WWBEKA, WWKTOP, WWPOST, WWORK, WWLINK og WWSAVE, også i den utstrekning disse nyttes i andre programmer og programpakker markedsført, solgt og på annen måte brukt av Moberg Holding AS og EM Data AS, Oslo.
    2. 2. Byrettens dom punkt 2 og 3 stadfestes.
    3. 3. Philips Norge AS, Moberg Holding AS og EM-Data AS betaler én for alle og alle for én 100.000,- -etthundretusen- kroner til Eik Computing AS innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
    4. 4. Moberg Holding AS og EM-Data AS betaler én for begge og begge for én 50.000,- - femtitusen- kroner til Eik Computing AS innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
    5. 5. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Philips Norge AS, Moberg Holding AS og EM-Data AS en for alle og alle for en til Eik Computing AS innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom 838.750,- -åttehundreogtrettiåttetusensjuhundreogfemti- kroner.
    6. 6. Philips Norge AS, Moberg Holding AS og EM-Data AS svarer en for alle og alle for en utgiftene til lagmannsrettens fagkyndige meddommere i henhold til særskilt fastsettelse.

    Sist oppdatert 18. juni 2009